100.000 kroner i belønning gir babyboom i bygda

– Vi bestemte oss for at vi skulle prøve å gi det et forsøk. Andreas har trivdes veldig godt i jobben sin her, og jeg fikk jobb her, så det ser ikke ut som vi blir å flytte herfra med det første.

Det sier den ferske mora, Marthe Kristine Nybakk Ingilæ. I Norge sliter mange kommuner med mangel på nybakte foreldre. De siste 10 år er det i snitt født 10 barn i året i Lebesby.

Marthe og Andreas har nylig startet småbarnslivet. Og de er ikke de eneste i denne situasjonen.

Paret har starta småbarnslivet i hjembygda til Andreas Camilo.

Foto: Kristina Brekke / NRK

I år er det forventet en babyboom i kommunen med litt over 1.300 innbyggere.

Hele 15 barn er ventet.

En av grunnene til dette er at kystkommunen gir opptil 100.000 kroner til nybakte foreldre.

– Når vi prater med andre som er i vår situasjon andre steder, og vi sier at vi har en babybonus på 100.000, så er det mange som blir sånn: «Oi, wow, vi har også lyst til å komme til Kjøllefjord», sier Andreas Camilo Ingilæ.

Fokus på oppvekst

Det er ikke til å stikke under stol at flere kommuner har demografiutfordringer.

Det blir flere eldre og færre unge.

– Da må vi legge til rette for at det skal bli flere barn, sier Sigurd Kvammen Rafaelsen, tidligere ordfører i Lebesby kommune og stortingsrepresentant fra Finnmark (Ap).

I år går Finnmark Arbeiderparti til valg med at de vil øke befolkningen i fylket til 90.000 innbyggere i 2055. Et mål de selv beskriver som hårete.

Rafaelsen var med på å sette i gang babybonustiltaket.

– Det var en del av en stor satsing på oppvekst, hvor vi har bygd ny skole, bygger ny barnehage og skal bygge en ny skole til.

– Det er viktig å ha unger å leke med, og da må vi legge til rette for det.

Ett tiltak er ikke nok

Direktør i Distriktssenteret, Marit Mellingen, forteller at Lebesby kommune har gjort mye som er riktig for å bli en kommune det er fristende å etablere seg i.

Hun trekker frem blant annet kommunens arbeid med boligutvikling og tiltak for tilflytting. I tillegg til at de bruker frivilligheten, innbyggere og næringsliv til å spille på lag for å lage et attraktivt lokalsamfunn.

– Vi ser liknende eksempler fra både Snåsa i Trøndelag, Bakklandet i Hemnes kommune i Nordland, vi har Surnadal i Møre og Romsdal og Grue i Innlandet. Så det er mange kommuner som nå gjør gode grep, sier Mellingen.

Les mer her:

• Grue kommune har snudd over 60 års befolkningsnedgang
• Ølve barnehage i Kvinnherad kommune gjekk frå nesten tom til stappfull på få år

Ifølge Mellingen er det lite som tyder på at ett enkelt tiltak kan få folk til å bli boende – og samtidig trekke nye innbyggere til distriktene.

– Det vi ser er at kommuner som satser på flere tiltak samtidig, kan klare å påvirke folketallsutviklinga.

Flere årsaker til babyboomen

Marthe og Andreas Ingilæ er ikke de eneste i deres situasjon.

Ole Martin Larssen og samboeren har også flyttet tilbake til Kjøllefjord, og i oktober venter de barn.

Larssen tror det er flere årsaker til at det nå kommer mange små tilskudd til hjembygda:

– For det første har vi en kommune som er veldig flink til å legge til rette for både næring og innbyggerne. Det er blitt bygd ny barnehage her og ny skole. Det er mange private bedrifter som bygger ut, og det at det har flytta mange unge folk hit.

Astrid Thue Hanssen og Ole Martin Larssen har flyttet tilbake til Kjøllefjord, og er klar for småbarnslivet.

Foto: Kai Erik Bull / Kristina Brekke / NRK

– Må vurderes lokalt

Men er denne «babybonusen» noe Arbeiderpartiet vil satse på som et distriktstiltak i resten av Norge?

– Kommuner som Lebesby skal ha ros for å ta i bruk egne virkemidler for å tiltrekke seg unge. Slike tiltak må vurderes lokalt. Det er kommunene selv som best vet hva som fungerer hos dem, svarer statssekretær Martin Østtveit-Moe i en e-post til NRK.

Østtveit-Moe viser til at tiltak som blant annet gratis barnehage og nedskrivning av studiegjeld er innført i tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark.

En småkommuners drøm

Fungerende ordfører i Lebesby kommune, Bjørn Pedersen, håper at babyboomen kan snu en negativ trend som har pågått i mange år:

– Jeg er utrolig glad for at det skal fødes så mye barn i 2025. For første gang på mange år tror jeg vi kan håpe på et fødselsoverskudd. Det er ikke normalt kost for oss.

– Det tror jeg er alle småkommuners drøm, å få et fødselsoverskudd, sier Pedersen.

– Liv laga

Den nybakte familiefaren, Andreas Ingilæ, mener at babyboomen har mye å si for et lite sted som Kjøllefjord.

– Hvis det flytter en familie bort, så merker man det veldig fort, sier Ingilæ.

Han tror 15 små tilskudd skaper optimisme blant folk.

– Du får en positiv ringvirkning av at flere kanskje har lyst til å komme hjem når de ser at det faktisk er liv laga her ute.

Andreas Ingilæ ser optimisme for hjembygda nå som de nye tilskuddene kommer til.

Kristina Brekke / NRK