1 av 4 utsatte regningen fra Lånekassen – Carsten bruker halve lønna på gjelden

– Halve lønnen går til å betale Lånekassen. Så det er ikke mye igjen til sparing, sier Carsten Grønli.

Han sukker. Etter studier i utlandet har gjelden hans bikket millionen.

På tross av en fin jobb, så er det lite igjen på lønnsslippen etter husleie og betaling til Lånekassen.

Et par ganger har han måttet be om utsettelse når regningen har kommet.

Og han er ikke alene om det.

I 2019 var det 127.000 personer som utsatte én eller flere Lånekasse-regninger.

I 2024 hadde antallet steget til 214.000.

– Dette tilsvarer 26,5 prosent av alle tilbakebetalerne i 2024, altså mer enn 1 av 4, sier Hanne Bjertnes, kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen.

Hvorfor de ba om det, vet ikke Lånekassen.

Man trenger nemlig ikke å oppgi noen grunn når man søker.

Tøffe tider

Men Dag Jørgen Hveem har noen tanker om hva som kan ha bidratt til veksten.

Dyrtid. Renteøkning. Og økonomiske uvaner.

– Det er noen som sliter mer økonomisk nå enn før, som bruker stadig mer av inntekten på å betjene lånene sine, sier Hveem.

Og generelt skylder nordmenn mer enn før, forteller han.

Både gjennom bolig-, studie- og forbrukslån.

Den siste tiden har også renten på disse lånene steget.

– En del har fått lite økonomisk handlingsrom.

Men han tror også at veksten i utsettelser kan skyldes beleilighet.

– Å utsette betalingen fra Lånekassa er en veldig lavthengende frukt. Et tastetrykk på nettet. Det er jo en liten hvilepute og kanskje et startskudd til, for enkelte i hvert fall, økonomiske problemer.

Å utsette er nemlig ikke gratis – prisen er forsinkelsesrenter.

Men for noen kan det gi helt nødvendig pusterom i en trang privatøkonomi, sier han.

– Studiegjeld i millionklassen

Lånekassen har ikke egne tall på hvor mye de som velger å utsette, har i gjeld.

Ser man på hele studentmassen så har gjeldsgraden økt, år for år.

I fjor hadde 12 prosent av nyutdannende studenter mellom 600.000 til 800.000 kroner i studiegjeld. I 2019 var det bare 8 prosent av avgangskullet som hadde like mye gjeld.

I toppen finner man ofte dem som har studert i utlandet, slike som Carsten Grønli.

– Jeg har studiegjeld i millionklassen, forteller han.

Han priser seg lykkelig for å ha fått jobb. Flere av vennene sitter fortsatt på benken etter fullførte studier. En del bor hjemme, andre jobber i servicebransjen mens mastergraden samler støv.

– Vi føler oss litt fortapt i samfunnet. Mange av oss føler at det er vanskeligere å bygge et godt grunnlag nå, enn det kanskje var før.

Lønnslippen holder nesten bare til de daglige utgiftene. Sparing til egen bolig kaller han urealistisk.

– De store tingene er så uoppnåelige med hvordan lønningen er og rentene er. Spørsmålet er om jeg virkelig skal leve fra hånd til munn i ti år for å kanskje kjøpe en leilighet, eller prøve å leve godt med det jeg har nå?

Mange er bekymret

– Det er urovekkende mange som nå er bekymra for høy studiegjeld og hvordan de skal klare å betale den ned.

Det sier Øyvind Bryhn Pettersen som er president i studentorganisasjonen Ansa.

Hvert år sender de ut en spørreundersøkelse til medlemmene.

I fjor svarte halvparten at de var bekymret for studiegjelden.

– Er det ekstra utfordrende for dem som har studert i utlandet?

– Man er betydelig gjeldsutsatt som utenlandsstudent. Veldig mange studier i utlandet har høy avgift.

En utenlandsstudent som ble ferdig i 2024, gikk i snitt ut med 754.000 kroner i gjeld. Det er nesten 320.000 mer enn gjennomsnittsstudenten i Norge.

Utenlandstudentene får også mindre i stipend, etter en regjeringsavgjørelse tilbake i 2022.

Er du bekymret for studiegjelden din?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Styre unna gjeldsspiralen

Selv om et voksende studielån kan vekke bekymring, understreker Dag Jørgen Hveem at det er et gunstig lån – og ofte en god investering.

– Man kan spørre hva man har fått igjen for den gjelda, og veldig mange har fått igjen en veldig god utdanning som med stor sannsynlighet sikrer en stabil inntekt over flere tiår.

Samtidig håper han at flere jobber med bevisstheten rundt egen gjeld - slik at de er forberedt når den første regningen kommer.

– Det beste er å betale med en gang, om man kan det. Når man utsetter må man betale mer senere, og det kan fort bli en økonomisk uvane, sier Hveem.