1 av 4 sykepleierstudenter stryker – i Forsvaret består alle

– Det blir noe helt annet i felt.

Serine Bjørkedal (25) har nettopp satt veneflon på en medsoldat.

Om kort tid kan hun kalle seg «combat medic», det øverste nivået sanitetspersonell i sitt kompani.

Da skal hun være rustet til å yte rask og god førstehjelp, om det så er i strid midt uti skogen.

NRK møter henne i Elverum, på Terningmoen leir.

Før jul gikk hun og 24 andre yrkessoldater opp til det de kaller «skrekkeksamen» for første gang.

Alle bestod.

Samtidig strøk over en fjerdedel av sykepleierstudenter på den samme prøven.

Mye pugging må til

Resultatene fra den nasjonale deleksamenen i anatomi, fysiologi og biokjemi i desember ble nylig publisert.

De viser at 27 prosent av alle sykepleierstudenter i landet fikk karakteren F, altså stryk.

– Hvorfor er den så vanskelig?

– Det er en eksamen som krever mye lesing. Det er puggestoff, det finnes ett riktig svar, og det er mange vanskelige ord.

Det sier Mira Odden, en av instruktørene som har lært opp Serine og resten på combat medic-kurset.

Siste anatomieksamen bestod av 47 oppgaver.

Studenter måtte blant annet navngi ulike arterier på latin, og svare på oppgaver som «forklar gassutvekslingen mellom vevskapillærene i systemkretsløpet», eller «beskriv myelins innvirkning på nerveledning i myeliniserte nervefibrer».

Den høye strykprosenten er ikke noe nytt.

År etter år har sykepleierstudenter slitt med å komme seg gjennom anatomieksamen:

Noen utdanningsinstitusjoner har enda høyere strykprosent:

– Ikke fornøyd

På sykepleierstudiet på OsloMet på Kjeller, strøk hele 41 prosent av studentene på anatomieksamen før jul.

– Det er en høy strykprosent, og det er vi ikke fornøyd med, sier leder for sykepleie og helsefremmende arbeid, Ingrid Ruud Knutsen.

Hun tror at noe av grunnen er at mange av studentene deres ikke kan godt nok norsk.

– 35 prosent av sykepleierstudentene på OsloMet har norsk som andrespråk, forteller hun.

Den store anatomieksamen kommer også bare fire måneder etter studiestart, påpeker hun.

– De skal lære seg mye om studielivet og studievaner på kort tid.

Liten gruppe

Tilbake til Terningmoen leir på Elverum, hvor 25 av 25 elever bestod «skrekkeksamen».

Oversersjant og instruktør Mira Odden tror at soldatenes sterke motivasjon spiller inn.

– De er veldig fokusert på jobben de skal gjøre, og hva som kreves for å kunne stå der fremme og ta vare på sine medsoldater.

Hun understreker samtidig at det er vanskelig å sammenligne en gruppe på 25 studenter, med de mange hundre som går på et sykepleierstudiet.

Det samme gjør instituttleder på OsloMet, Ingrid Ruud Knutsen:

På studiestedene Kjeller og Pilestredet tok henholdsvis 210 og 600 studenter anatomieksamen før jul.

– Blant de som bestod ble snittkarakteren C, påpeker hun.

Det er uansett ikke bare OsloMet-studentene som sliter med høye tall, noe de nasjonale resultatene også viser.

Fjernet krav

– Det er veldig interessant, og det vil vi absolutt snakke med Forsvaret om.

Lill Sverresdatter Larsen kommenterer sanitetssoldatenes strykprosent på null.

Hun er leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Hvor viktig er det at en sykepleier kan det man lærer på anatomieksamen?

– Det er helt essensielt. Det er alt du skal bygge på videre når du begynner å lære om sykdommer, svarer hun.

At prøven er krevende i seg selv er én ting.

Men også endringen i karakterkrav kan spille inn på de høye tallene, ifølge Sverresdatter Larsen.

Peker på mulig hovedårsak

I 2025 ble opptakskravet om karakteren 3 i norsk og matte fjernet for sykepleierstudiet.

– Det betyr at en del av kapasiteten til læreren brukes til å lære studenten matte og norsk, framfor det de skal knyttet til anatomieksamen, sier Sverresdatter Larsen.

Hun peker på det hun tror er den største faktoren til hvorfor så mange stryker:

– Vi tror at hovedgrunnen er mangel på kvalifiserte lærere. Det er en stor mangel, og den kommer til å øke de neste årene.

Et tiltak gjorde stor forskjell

Hos Forsvaret har sanitetssoldatene fått tett oppfølging.

Instruktørene har sørget for at studenter knytter fagstoff til praktiske øvelser, og universitetet i Innlandet har gitt undervisning på nett.

– Vi er veldig glad for samarbeidet med universitetet. Det gir oss en kvalitetssikring, at utdanningen holder samme nivå som sivil standard, sier Mira Odden.

På OsloMet har de også sett et behov for mer veiledning.

Studenter med svakere norskkunnskaper på Kjeller får tilbud om flere og lengre seminarer i blant annet anatomi og fysiologi.

Før jul valgte rundt 25 studenter å ta del, og i denne gruppen ble strykprosenten langt lavere enn resten av kullet.

– Dette skal vi gjøre mer av, sier instituttleder Knutsen.

Hun vil også legge til at for studiestedet deres Pilestredet var strykprosenten under gjennomsnittet, med 22 prosent.

– Føler meg heldig

Soldat og elev Serine Bjørkeland trekker også fram den gode oppfølgingen hun har fått.

Det ligger en intern seleksjonsprosess bak hvem som får gå combat medic-kurset, som kan spille inn på de gode resultatene.

Egenmotivasjonen er også sterk:

– Det er et gode fra min arbeidsgiver at jeg får være med på noe sånt. Jeg føler meg heldig sier hun.

– Har det vært vanskelig?

– Ja, det er jo veldig mye. Men jeg tror at når man er interessert i faget, så blir det kanskje mindre vanskelig.