Yrkesfag gir dårligere langtidsutsikter for gutter med innvandrerbakgrunn

Når yrkesfag ikke gir like muligheter for alle, må vi spørre oss hvilke mekanismer som skaper dette, skriver innleggsforfatterne. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Ulik tilgang til læreplass er den viktigste forklaringen.

I norsk utdanningspolitikk har ett råd stått støtt i flere tiår: Gutter med svake karakterer bør velge yrkesfag. For mange har dette vært en trygg vei inn i arbeidslivet.

Vår forskning utfordrer dette utbredte rådet om å «dytte» gutter med svake karakterer inn i yrkesfag.

En ny studie fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at yrkesfaglige utdanningsprogram gir dårligere langtidsutsikter for gutter med innvandrerbakgrunn.

Det gjelder særlig for dem med lave karakterer fra ungdomsskolen. For disse kan et studieforberedende program gi bedre sjanser for stabil arbeidsmarkedstilknytning som voksen.

Ikke likt

Studien, som er publisert i tidsskriftet «Education + Training», har undersøkt hvordan utdanningsvalg henger sammen med langsiktig arbeidsmarkedstilknytning for gutter født i Norge av innvandrere. Studien følger fire fødselskull gjennom 15 år, fra 16 til 30 års alder.

Vi ser et tydelig mønster over tid: Yrkesfag gir ikke de samme mulighetene for innvandrergutter som for gutter med norskfødte foreldre.

Tidligere forskning har vist at unge gutter med lave karakterer ofte tjener på å velge yrkesfaglig videregående utdanning, siden mange yrkesfag gir rask overgang til stabil jobb.

Den nye studien fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at dette ikke gjelder for gutter født i Norge av innvandrerforeldre.

Læreplassen viktig

For gutter med norskfødte foreldre som velger yrkesfag, er sannsynligheten for å følge et vellykket forløp – to år skole, to år i lære, direkte overgang til jobb – rundt 60 prosent. For gutter med innvandrerbakgrunn ligger tilsvarende sannsynlighet kun på 25–35 prosent. Ulik tilgang til læreplass er den viktigste forklaringen.

Tilgangen til læreplass er helt avgjørende for å lykkes i et yrkesfaglig løp, og her ser vi en klar og systematisk forskjell mellom gruppene.

Vi finner også at innvandrergutter oftere bruker yrkesfag som en vei inn i høyere utdanning, snarere enn å fullføre med fagbrev.

Dette er særlig vanlig blant gutter med innvandrerbakgrunn og høye karakterer, hvor halvparten går videre til høyere utdanning. Selv gutter med lave karakterer har større sannsynlighet for å fortsette i høyere utdanning enn majoritetsgutter med tilsvarende karakterer.

Diskriminering?

Det er imidlertid uklart om dette uttrykker et sterkt ønske om høyere utdanning, eller om mange velger påbygg fordi de ikke får læreplass. For noen kan påbygg også være en strategi for å unngå forventet diskriminering i læreplassmarkedet.

Funnene bør tas på alvor i politikkutformingen. Når yrkesfag ikke gir like muligheter for alle, må vi spørre oss hvilke mekanismer som skaper dette.

Vi trenger mer forskning for å sikre at overgangen til læreplass og senere arbeidsliv blir trygg og rettferdig – for alle grupper.