Trump langet ut mot europeere. Trenger han Europa likevel?

Forholdet var ikke godt i utgangspunktet. Nå skaper Iran-krigen nye gnisninger mellom USA og Europa.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz var på besøk i Det hvite hus da Donald Trump langet ut mot Merz’ europeiske kolleger. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB

– Det er ikke Winston Churchill vi har å gjøre med.

Det sa en skuffet Donald Trump om den nåværende britiske statsministeren.

Trump er ikke akkurat Franklin D. Roosevelt, skrev en av The Times’ lesere etterpå. Roosevelt var amerikansk president under andre verdenskrig, da Winston Churchill var statsminister i Storbritannia. I 1946 beskrev Churchill forholdet til USA som «a special relationship».

Nå handler det om en helt annen krig. Trump er misfornøyd med at britene ikke sa umiddelbart ja til at amerikanerne kunne bruke deres flybaser til krigen mot Iran.

Daværende britisk statsminister Winston Churchill og USAs president Franklin D. Roosevelt samarbeidet tett under andre verdenskrig. Churchill er mannen bak begrepet «special relationship». Foto: AP / NTB

Ikke spesielt lenger?

Hittil i denne presidentperioden har Trump hatt et godt forhold til den britiske statsministeren Keir Starmer. Nå spør en kommentator i The Times om «the special relationship», det historisk spesielle forholdet mellom USA og Storbritannia, er dødt.

Det avviser Starmer. Han svarer at det spesielle forholdet er «operativt» hele tiden. Amerikanerne får nå bruke britiske baser til «defensive operasjoner», blant annet basen på øya Diego Garcia i Indiahavet. I tillegg peker han på at briter og amerikanere samarbeider tett hele tiden.

På en pressekonferanse torsdag sa at han at står ved sin beslutning om ikke å delta i angrepene mot Iran.

Men etter å ha fått kritikk også fra golfstater om å være for tilbakeholden, og fra Kypros, hvor det er en britisk base, vil han sende flere kampfly til regionen.

Starmer fikk spørsmål om han hadde snakket med Trump etter de kritiske uttalelsene. Da nøyde Starmer seg med å si at han hadde snakket med Trump sist lørdag. Pressekonferansen der Trump langet ut mot ham, var onsdag.

Storbritannias statsminister Keir Starmer sa torsdag at han må de ta avgjørelser som er best for Storbritannia. Foto: Jaimi Joy / Reuters / NTB

Europeisk skadefryd?

Men Starmer er ikke den eneste europeiske lederen som er lunken til Trumps krigføring. Da Spanias statsminister Pedro Sánchez nektet amerikanske fly å bruke spanske flybaser, truet Trump med å kutte all handel med landet.

Senere sa Trumps pressetalskvinne Karoline Leavitt at hun hadde inntrykk av at dette hadde ordnet seg og at spanjolene likevel ville samarbeide. Den spanske utenriksministeren José Manuel Albares avviste det få minutter senere, skriver El Pais.

Også Frankrikes president Emmanuel Macron har kommet med kritikk av krigen og sagt at den ikke er tråd med folkeretten.

Det har fått Politico til å skrive at europeiske embetsfolk ser med en viss skadefryd på at Trump forstår at han trenger Europa likevel. Bakteppet er et år med krise i det transatlantiske forholdet. USAs president har kommet med hard kritikk av sine europeiske allierte og innført høye tollsatser. Han har truet med å ta Grønland, som er del av et annet Nato-land.

Britisk militærfly nærmer seg den britiske flybasen på Kypros, som ble truet av droner i helgen. Foto: Yiannis Kourtoglou, Reuters / NTB

Ikke enige

Men samtidig som Trump klaget over Spania og Storbritannia, satt Tysklands forbundskansler Friedrich Merz sammen med ham. Merz tok ikke til motmæle, men sa tvert om at han forsto krigføringen i Iran. Etterpå sa han, ifølge Deutsche Welle, at han hadde tatt Spania i forsvar bak lukkede dører.

Hans mål om å vise europeisk enhet, strandet imidlertid. Nato-sjef Mark Rutte har også uttalt at det er «utbredt støtte» til USAs krigføring blant Nato-medlemmene. Også dette er den spanske regjeringen uenig i. Den norske regjeringen har tidligere sagt at angrepet på Iran er i strid med folkeretten.

Samtidig er det liten tvil om at europeerne fortsatt er svært avhengig av det amerikanske forsvaret.

– Europeerne hater kanskje Trump, men er ikke klar for å fylle hullene, skriver kommentator Edward Lucas i The Times.

Og i Storbritannia spør de seg hva som kan bli konsekvensen av Trump sinne.

Donald Trump på slottsmiddag hos kong Charles i fjor høst. Keir Starmer hadde med seg invitasjonen fra kongen på sitt første besøk i Det hvite hus. Det var velkomment. Nå er forholdet litt kjøligere. Foto: Aaron Chown / Reuters / NTB

– Alltid splittet

– Når det gjelder Midtøsten, har Europa alltid vært splittet. Så det er ikke så overraskende at de har ulike standpunkt, begynner seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt.

Han peker blant annet på forholdet til Israel og Palestina. Dette er et område EU sjelden klarer å ha noen enhetlig politikk på, ifølge Friis.

Også på 2000-tallet var europeerne splittet. Den gangen handlet det om Irak-krigen, som startet i 2003. Britenes daværende statsminister Tony Blair gikk helhjertet inn krigen mot Saddam Hussein sammen med USA, i motsetning til blant annet Frankrike. Krigen gjorde Blair svært upopulær.

Friis tror at det siste året kan ha påvirket europeernes velvilje til å oppfylle amerikanernes ønsker.

– Dette kommer på toppen av en dypere konflikt enn det man hadde den gangen, under Irak-krigen, sier Friis.

Det er få tegn på at europeerne ble informert eller konsultert før Israel og USA angrep Iran. Friis tror at det som nå skjer, der flere europeiske land sier nei, viser amerikanerne at det kan være nyttig å ha allierte, for å bruke deres flyplasser eller havner.

– Slik sett er det muligens en viss realitetsorientering for amerikanerne, sier Friis.