- Voldtekt er blitt mer brutal og kollektiv, mener VGs kommentator.
- Filming og deling gjør overgrepet permanent, noe som gir unge jenter enorme psykiske traumer.
- Dette er en nasjonal krise som krever handling.
- Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at det er en sterk sammenheng mellom voldtekt og selvskading blant unge jenter.
«Jenter som blir voldtatt har to til fire ganger så høy sannsynlighet for også å rapportere om selvskading og selvmordsforsøk», står det i rapporten som ble lagt frem sist uke.
«Sånn kan vi ikke ha det», sier Helsedirektør ved FHI Cathrine M. Lofthus.
Og hun har rett.
For det ligger et enormt alvor bak disse tallene.
Så stort at det nesten er umulig å ta rekkevidden innover seg.
Én av fem norske kvinner oppgir å ha blitt voldtatt.
Grovt regnet tilsvarer det omtrent en halv million kvinner.
Halvparten av disse ble voldtatt før de fylte 18 år.
De var barn.
Voldtekt har alltid hatt alvorlige, og ofte livslange konsekvenser.
Men noe har endret seg.
Voldtekt er blitt mer kollektiv. Mer brutal. Og mer uutholdelig.
Skam og skyld er nå også ledsaget av vedvarende frykt.
Det nye er at voldtekt i stadig oftere filmes og deles.
Overgrepene er også blitt grovere. Halsgrep er blitt mer vanlig.
«Mange hadde opplevd reell dødsangst, sterke smerter, øresus og besvimelse under overgrepet», skriver FHI.
En utvikling ansatte ved overgrepsmottaket setter i sammenheng med at barn i stadig yngre alder nå har tilgang til grov pornografi på egen telefon.
Grenser er forskjøvet. Voldelige seksuelle handlinger normaliseres.
Det er seksuell utpressing på nett. Det er oftere flere til stede under overgrep står det i FHI-rapporten:
«Dette gjør at selv om ikke gjerningspersonen har filmet overgrepet, så er risikoen stor for at noen andre som var til stede kan ha gjort det.»
Frykten for digital spredning er nå blitt et selvstendig psykisk traume.
«En del av de som har blitt voldtatt opplever at belastningen ved at overgrepet har blitt filmet og delt er større enn belastningen fra det fysiske overgrepet», skriver FHI.
Dette skjer i en tid og et samfunn hvor de unges lives kringkastes i sanntid i sosiale medier. Det er nærmest blitt obligatorisk å fremstå vellykket på alt som kan sees og måles.
Utseende, klær, skoleprestasjoner, vennekrets, plass i hierarkiet.
Presset er konstant og umenneskelig.
Bare én av ti oppsøker helsehjelp, mørketallene er store.
Konsekvensene dramatiske:
Selvskading blant unge jenter har økt kraftig det siste tiåret.
Sykehusene har registrert en kraftig økning i selvpåførte forgiftninger blant tenåringsjenter, særlig under og etter pandemien.
Det er ikke bare påvist sterk sammenheng mellom voldtekt og selvskading.
Men også kraftig økt selvmordsrisiko hos personer utsatt for seksuelle overgrep.
Voldtekt henger også sammen med angst, søvnproblemer, posttraumatisk stress syndrom (PTSD), økt bruk av smertestillende og frafall fra skolen.
Forskningen kan ikke fastslå at grove seksuelle overgrep direkte fører til slik enorm skade.
Men sammenhengen er for sterk til å ignoreres.
Dette er ikke enkeltstående tragedier – det er et mønster
En nasjonal krise.
Den må håndteres deretter.
Det trengs politisk satsing. For halvannet år siden foreslo et offentlig utvalg 30 konkrete tiltak mot voldtekt. Så langt er lite omsatt i faktisk politikk.
Det er for dårlig.
Det er maktpåliggende å regulere plattformene strengere.
Tech-gigantenes algoritmer fremmer innhold som skaper sterke følelser og avhengighet.
Det digitale universet forvrenger virkeligheten barn og unge må forholde seg til.
At mobilen nå fjernes fra klasserommet er et steg i riktig retning.
Samtykkeloven det samme.
Det er også nødvendig med styrket seksualundervisning.
Men det er ikke bare det offentlige som har et ansvar.
Det er først og fremst menn som voldtar kvinner. Gutter som voldtar jenter.
Foreldre må erkjenne at dette kan skje – også med deres sønner.
De må få hjelp til å ha den samtalen. Hvor de lærer guttene at et nei er et nei.
At porno ikke er virkelighet. At sex uten samtykke er vold.
At de ikke skal ha seksuell omgang med en som er beruset og/eller sover og ikke er i stand til å si ja eller nei.
Kompiser må slutte å le av kvinnefiendtlige vitser og bemerkninger. De må slutte å se bort. Slutte å være passive tilskuere.
Før skjedde overgrep i et rom.
Nå skjer det på nytt – hver gang filmen deles.
Overgrep er ikke lenger bare fysisk. Det er sosialt og digitalt. Når voldtekten filmes, mister offeret kontrollen for alltid.
Hun vet ikke hvem som har sett, eller hvem som kan se.
Overgrepet blir en permanent trussel.
Og hvis vi ikke tar dette på alvor nå, vil flere jenter betale med sin psykiske helse. Noen vil betale med livet. Og da taper vi alle.
Her kan du få hjelp
Har du vært utsatt for voldtekt, seksuelle overgrep eller mistenker at det har skjedd, ta kontakt med nærmeste overgrepsmottak eller politi.
Helsestasjon og skolehelsetjenesten er et tilbud for barn og unge fra 0–20 år.
- Mental Helse kan nås på 116 123.
Andre hjelpetilbud:
- VAKE: Kirkelig ressurssenter (over 18 år). Telefon: 23 22 79 30 / 47 46 46 15.
- Dixi Ressurssenter: Telefon: 22 44 40 50. E-post: dixi@dixioslo.no
- Senter for seksuelt misbrukte menn (SSMM): Telefon: 22 42 42 02. E-post: post@ssmm.no
- VO-linjen: Vold- og overgrepslinjen. Telefon 116 006.
- Kirkens SOS: Telefon: 22 40 00 40. Har også chat-tjeneste.
- Unge relasjoner: Chat-tjeneste for deg mellom 16–25 år.
- Røde Kors samtaletilbud «Kors på halsen» er en tjeneste for barn og unge opp til 18 år, og kan nås på 800 33 321. Tjenesten er åpen mandag – fredag kl. 14–22. Har også chat-tjeneste.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

14 hours ago
1







English (US)