4 weeks ago
15
Forsvarssjefen:
Ukraina-krigen er ikke så enkel som Russlands president prøvde å fremstille det som i starten, sier Eirik Kristoffersen.
Publisert 24.11.2024 11:31
– Russland presser på. De øker antall soldater og tar i bruk flere våpentyper, men Ukraina holder fortsatt stand. 2025 blir et veldig viktig år for krigen, sier Norges forsvarssjef.
Denne uken var det 1000 dager siden Russlands fullskalaangrep på nabolandet Ukraina.
– De tar i bruk glidebomber og hypersoniske våpen som det er vanskeligere å forsvare seg mot, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen om Russlands krigføring.
Uten luftvern
Torsdag skrøt Russlands president Vladimir Putin i en TV-sendt tale uhemmet av sitt nye våpen som ble brukt i et angrep mot Dnipro i Ukraina.
– Ingen har maken, sa han.
Det eksperimentelle Oresjnik-missilet hadde en fart på rundt ti ganger lydens hastighet, og brukte ifølge ukrainsk etterretning bare 15 minutter på å nå Dnipro.
Det hypersoniske missilet kan nå mål over hele Europa.
Putin sier at Russland ønsker å starte serieproduksjon av det eksperimentelle missilet.
Ifølge Russlands president eksisterer det i dag ikke noe luftvernsystem i verden som kan skyte ned disse missilene.
På spørsmål om det norskutviklede NASAMS-luftvernet vil være i stand til det, svarer forsvarssjefen:
– Nei, det er det som er utfordringen. Du trenger andre typer luftvern, som Patriot, for å skyte ned ballistiske missiler, sier Eirik Kristoffersen.
Ifølge langtidsplanen er langtrekkende luftvern planlagt innfaset i Norge fra 2029.
– Desperat
Tirsdag skal Nato og Ukraina møtes i Brussel for å diskutere Russlands bruk av de nye missilene. Ukrainas president varslet fredag at luftforsvaret må styrkes.
– Russland tar i bruk både nye våpen og nye trusler. Det viser hvor desperat president Putin har blitt, sier forsvarssjefen.
Torsdagens angrep på Dnipro kom etter at ukrainske styrker tidligere denne uken brukte amerikanske og britiske langdistansemissiler for å angripe mål inne i Russland.
Ukraina skjøt onsdag en rekke langtrekkende britiske Storm Shadow-missiler mot Russland, dagen etter at amerikanske ATACMS-missiler ble avfyrt.
– Han har ikke oppnådd noen av sine målsetninger fra 24. februar 2022, og truer med atomvåpen. Denne krigen er ikke så enkel som han prøvde å fremstille det som i starten, sier Eirik Kristoffersen om Putins trusler.
– Krigen står fortsatt fastlåst langs fronten, der Russland pøser på med flere soldater. Vi ser også at det er kommet nordkoreanske soldater med i kampen, og det er en alvorlig situasjon, men Ukraina holder fortsatt frontlinjen, sier Kristoffersen til TV 2.
Etter at USAs president Joe Biden tillot Ukraina å bruke langtrekkende missiler mot russiske mål, svarte Russland med å oppdatere atomdoktrinen sin.
Den sier nå at Russland kan svare med atomvåpen hvis landet blir utsatt for angrep med konvensjonelle våpen, og angrepet støttes av en atommakt.
Samme dag som Russland oppdaterte doktrinen, åpnet en amerikansk luftforsvarsbase i Polen. Den er en del av Natos missilskjold.
Torsdag sa Maria Zakharova i russisk UD at den nye basen er et prioritert mål.
– Dette skrittet inngår inn i en langvarig destruktiv praksis med å trekke Natos militærinfrastruktur nær Russlands grenser. Det rokker ved den strategiske stabiliteten og øker det generelle nivået av atomfare, sa Zakharova.
English (US)