Vil sjekke nybakte mødre for fødselsdepresjon: – Følte meg som en dårlig mamma

– Aller første gangen jeg fødte, så var jeg 22 år. Og det gledet meg veldig til å bli mamma.

Thea Martinsen (31) visste lite om hva som ventet henne etter at babyen hennes ble født.

Det som skulle bli det største i livet, ble det vanskeligste hun hittil hadde opplevd.

– Det var veldig vanskelig for meg å amme. Jeg syntes det var veldig rart, jeg syntes det var veldig vondt. Og babyen min, hun virket liksom ikke helt tilfreds med dette her.

I tillegg til at ammingen gikk dårlig, ble det lite søvn.

– Jeg følte at jeg var en dårlig mamma som ikke klarte å gjøre babyen min fornøyd. Jeg fikk henne ikke til å være mett. Og jeg følte at det var et ordentlig nederlag.

Thea følte seg ikke forstått.

– Det var ganske mørkt. Jeg kunne ligge og ha tanker om å skade meg selv. Det var vanskelig å stå opp og vanskelig å komme i gang med hverdagslige oppgaver.

Nye retningslinjer

En av åtte kvinner som har født opplever at tiden etterpå blir vanskelig, ifølge tall fra FHI.

I dag blir langt fra alle nybakte mødre spurt av helsepersonell om hvordan de har det. Det sier professor og lege Malin Eberhard-Gran ved Rikshospitalet, som seniorforsker på kvinnehelse.

Det finnes et skjema som er anbefalt for helsepersonell, men få bruker det, sier hun.

– Vi har sett i noen av våre studier at det faktisk er så mange som opp mot en tredjedel som ikke får spørsmål om psykisk helse overhodet av helsepersonell i barseltiden.

Helsedirektoratet som er ansvarlig for svangerskap, fødsel og barselomsorgen i Norge foreslår nå nye nasjonale retningslinjer for barselomsorgen som sendes ut på høring.

– Der er vi opptatt av dette med psykisk helse. Og vi gir nå anbefalinger til hele helsetjenesten, at alle stiller spørsmål om hvordan de har det.

Det sier helsedirektør Cathrine Lofthus.

Målet er å fange opp fødselsdepresjon, sier hun.

Hun sier helsepersonell bør innhente opplysninger om kvinnens tidligere sykehistorie, svangerskaps- og fødselsforløp, og være oppmerksom på risikofaktorer gjennom dialog og observasjon.

Styreleder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien, sier kunnskapen hos helsepersonell må bli bedre.

– Vi tenker at svangerskapet i utgangspunktet er noe positivt, at fødsel er noe positivt, så er vi for lite oppmerksomme på at det også kan være depresjon som er til stede.

To spørsmål

I Storbritannia har de en enkel metode som avdekker fødselsdepresjon og som fungere svært godt, sier seniorforsker Malin Eberhard-Gran.

Den består i at kvinnen blir spurt to spørsmål jevnlig i barselperioden.

• Har du i løpet av den siste måneden ofte vært plaget av nedstemthet, depresjon eller følelse av håpløshet?
• Har du i løpet av den siste måneden ofte vært plaget av lite interesse eller glede i å gjøre ting?

Dersom kvinnen svarer ja på et av disse spørsmålene, så kan man stille et oppfølgingsspørsmål:

• Er dette noe du ønsker hjelp med?

Hun understreker at det for mange kan føles både sårbart og skambelagt å snakke om psykiske plager, særlig som nybakt mor.

Når helsepersonell stiller slike spørsmål systematisk, blir det lettere å åpne seg.

– I og med at dette bare tar rundt ett minutt, kan spørsmålene stiles jevnlig og til alle. Psykisk helse bør være en naturlig del av en konsultasjon og like viktig som å måle blodtrykket eller ta vekten.

I høringsforslaget fra Helsedirektoratet står det at de ikke ønsker en bestemt metode, men at spørsmålene anbefales å stilles.

Eberhard-Gran sier det å føde barn er en stor omveltning og mye følelser.

– Det er helt normalt, og betyr ikke nødvendigvis at noe er galt. Nettopp derfor er standardiserte spørsmål så nyttige – uavhengig av hvilken metode som brukes. De senker terskelen for å snakke om psykisk helse, og gjør det lettere å fange opp dem som faktisk trenger ekstra støtte og oppfølging.

For Thea kom de vonde følelsene om utilstrekkelighet helt overraskende skyllende over henne. Hun hadde ikke hatt psykiske problemer tidligere.

– Det var veldig sårt. For jeg hadde ønsket meg et barn. Det var et valg jeg hadde tatt. Jeg satt og tenkte på hvorfor får jeg det ikke til.

Helseminister Jan Christian Vestre sier dagens retningslinjer for barselomsorgen skal bli tydeligere.

– Psykisk helse skal inngå som tema i alle samtaler, og kvinner som har født, skal følges systematisk opp, slik at vi kan avdekke bedre, forebygge bedre og til syvende og sist gi bedre oppfølging og behandling.

Han sier de har stor tro på at forslaget som er sent ut vil gi effekt.

– Vi skal selvfølgelig følge med på at det gir den ønskede effekten også.

Mange føler seg alene

I en undersøkelse blant nybakte mødre som Helsedirektoratet offentliggjorde tidligere i år oppgav mange av kvinnene at de savnet informasjon og veiledning om hvordan de skulle ta vare på seg selv og babyen etter fødsel.

Flere trakk også frem at de opplevde at de ansatte på barselavdelingen hadde det travelt og at de derfor helst ville dra hjem raskest mulig.

Da NRK for en måned siden, via sosiale medier, ba mødre som har fått det vanskelig etter fødsel om å ta kontakt, kom det flere titalls e-poster i løpet av få timer fra kvinner som de siste årene har hatt en fødselsdepresjon.

De fleste fortalte om en følelse av utilstrekkelighet og at ammingen var vanskelig.

Også Nettavisen har de siste ukene skrevet om fødselsdepresjon.

Lien i Norsk psykiatriforening mener vi må forske mer på hvor omfattende fødselsdepresjon er.

– Vi trenger også mer forskning på hvor omfattende dette problemet er i Norge, fordi vi har mest internasjonal litteratur på det.

Det er noen år siden livet var mørkt for Thea, nå finnes mørket bare bak smilene i albumet.

– Det blir jo gjerne sånn når man tar bilder. Det føles ikke helt riktig. Man skal smile, og så føler man ikke at man har lyst til å smile.