Må kaste 500 tonn mer tekstiler enn i fjor: – Nå sliter vi veldig mye

– Nå sliter vi veldig mye.

Juan Gonzalo Ciro Buritica (28) jobber på Kirkens Bymisjons sorteringsanlegg i Drammen.

Han sneier forbi høye tårn med klesposer. Siden nyttår har posene oftere vært fylt med klær av dårligere kvalitet enn tidligere.

Fra nyttår kom regjeringen med nye krav til kildesortering av tekstiler.

Beskjeden var: også tekstilavfall skal leveres til gjenvinning.

Ansvaret for å ta imot og håndtere gjenvinningen av tekstilavfallet ble tildelt kommunene.

Men for gjenbruksbransjen har regelendringen resultert i flere problemer.

Tekstilavfallet legges nemlig ofte i de ideelle organisasjonene sine innsamlingsbokser i stedet for de kommunene betaler for.

Dette har ledet til at:

• 👕 Frivilligheten blir overbelastet med tekstiler
• 👖 Tekstilene de mottar er totalt sett i dårligere stand
• 🩲 Tekstiler med lukt, fukt eller mugg, som skulle gått i restavfall, ødelegger klær som kunne gått til gjenbruk
• 👚 Klærne innsamlerne velger å selge ut av Norge, får de mindre betalt for
• 👟 Mer ressurser må gå til å forbrenne tekstiler av dårlig kvalitet

– I hele fjor måtte vi i Kirkens Bymisjon kaste 200 tonn tekstiler i restavfallet. Nå er det tallet oppe i 700 tonn bare hittil i år.

Det sier Hege Stenmarck, daglig leder hos Kirkens Bymisjon Miljø AS.

En skitten bokser er ett av mange eksempler som nå ofte havner hos gjenbruksaktørene. Den skal i søpla.

Linea Anvik / NRK

Mengden dårlige klær og tekstiler er så stor at flere frykter en totalkollaps av den norske gjenbruksbransjen.

– Vi må sortere kanskje fem ganger så mye klær for å finne et godt, norsk, gjenbrukbart plagg, sammenliknet med i fjor. Det koster, sier Stenmarck.

Bekymringene deles av flere gjenbruksaktører som UFF, Fretex og NLM Miljø.

Sistnevnte understreker likevel at de fortsatt mottar mye klær over disk. Fretex er også bekymret, men frykter ikke en kollaps på samme måte.

Mange kaster feil

At skitne underbukser og mugne tekstiler legges i innsamlingsboksene handler først og fremst om en misforståelse, ifølge Kirkens Bymisjon.

Mange tror nemlig at de ikke lenger kan kaste tekstiler i restavfallet hjemme, overhodet. Det kan man.

Lurer du på hvordan du skal sortere klærne dine? Her kan du se en oversikt over hvor de ulike tekstilene skal:

Mener staten må ta regninga

Stenmarck fra Kirkens Bymisjon mener at det er staten som må ta ansvaret for konsekvensene regelendringen har skapt.

Hvor bevisst er folk på kvaliteten på klærne de leverer til gjenbruk? Vi spurte studentene på USN Campus Vestfold:

Jobbes for et produsentansvar

Et mulig håp for gjenbruksaktørene er at det jobbes med å få på plass et utvidet produsentansvar i klesbransjen.

Det innebærer at også klesprodusentene må betale sin del av tekstilgjenvinningen.

Miljødirektoratet har foreslått at dette ansvaret skal tre i kraft fra 2027.

Stenmarck er bekymret for at det da vil være for sent for de norske gjenbruksaktørene.

Hun ønsker at loven blir reversert – og at staten tilbyr de norske gjenbruksaktørene en krisepakke for å rydde opp i kleskaoset.

– For nå er det vi innsamlerne som tar den hele store regninga på alt med tekstilavfall. Og det er en regning vi ikke ønsker å ta.

Mener kommunene har ansvaret

Kristoffer Hansen (Ap) er statssekretær i Klima- og miljødepartementet.

Han mener det er kommunene som må løse situasjonen økonomisk, da det er de som er gitt ansvaret for tekstilgjenvinningen.

Hansen forteller at mange kommuner er godt i gang med å finne løsninger for håndteringen av tekstilavfallet.

Han forstår at det krever tid å komme i gang.

– Men nå er det et krav som alle norske kommuner har, og da forventer jeg at de tar det på alvor og får på plass gode systemer så raskt som mulig.

– Hva tenker du om at det har skapt så store problemer at det er misforstått hvor klærne skal?

– Jeg syns det er veldig leit at det har blitt misforståelser her. Men det er egentlig ganske enkelt. Du skal kunne levere ditt tekstilavfall til kommunen, og så skal de håndtere det derifra. Det er regelen overalt.

Han mener det var riktig å innføre lovendringen før produsentansvaret er på plass.

– Hadde vi ventet helt til produsentansvaret var klart ville det vært enda flere år der vi ikke hadde velfungerende tekstilhåndtering i Norge, sier Hansen.

De som jobber for kommunale selskaper mener departementet forenkler bildet.

– Dagens marked for ombruk og gjenvinning er svakt, og kostnadene har økt betydelig, sier Marianne Haugland i Samfunnsbedriftene.

De ber også Stortinget om en krisepakke. Pengene skal støtte de som sorterer tekstilene folk kaster, slik at de kan overleve i markedet.

Frykter han kan miste jobben

Buritica trives godt i jobben sin på sorteringsanlegget.

Nå frykter han at han kan miste jobben sin – med mindre gjenbruksaktørene får støtte fra bedrifter eller staten til å håndtere kleskaoset.

– En bedrift kan bare holde på såpass lenge til den ikke klarer noe mer.

Juan Gonzalo Ciro Buritica (28)

Hege Stenmarck mener sorteringsanlegget overlever dette året kun fordi moderorganisasjonen, Kirkens Bymisjon, støtter dem.

– Er det reelt at Juan kan miste jobben sin som følge av dette?

– Vi frykter helt klart en kollaps. Det er det verste som kan skje. Men vi håper jo ikke det skjer, sier Stenmarck.