– Vi må ikke være naive.
Det sier kommunikasjonsdirektør Thorstein Korsvold hos Nammo.
Våpenprodusenten på Raufoss i Innlandet ønsker nå å kjøpe naboeiendommen til testsenteret sitt.
Thorstein Korsvold
Kommunikasjonsdirektør, Nammo.
Årsaken er blant annet frykt for spionasje.
– Det er svært viktig for oss at aktører med onde hensikter ikke har muligheten til å få fri tilgang til eiendom med direkte innsyn til Nammos testsenter, sier Korsvold.
Flere spionasjesaker
Norge har de siste årene hatt flere spionasjesaker knyttet til militære anlegg.
– Vi har nylig sett to alvorlige spionasjesaker i Bodø og på Andøya, sier Korsvold.
Det er nettopp dette de vil unngå. Ved å kjøpe eiendommen kan de ha full kontroll over hvem som oppholder seg der til enhver tid.
Eiendommen, som er en gård, ligger noen hundre meter fra testsenteret.
- I mai ransaket PST et hus på Otta. Les hvorfor her.
Uenighet om landbruk
Men ønsket fra Nammo kolliderer med hensynet til landbruket.
Det mener landbrukskontoret i Vestre Toten kommune.
I en kritisk uttalelse skriver kommunen at de ønsker «aktive bønder i næringa».
Landbrukskontoret anser ikke Nammo som en landbruksforvalter, skriver de.
Landbrukskontoret i Vestre Toten forstår ønsket til Nammo om å kjøpe eiendommen, men mener den bør drives. Det er snakk om en landbrukseiendom.
Foto: Bjørnar Morønning / NRKDe har forståelse for bedriftens behov for skjerming, men er usikre på om konsesjon bør gis uten vilkår.
Det er Statsforvalteren i Innlandet enige i. De har gitt kommunen delvis medhold.
Må selge jorda videre
Nammo får lov av Statsforvalteren til å kjøpe en av naboeiendommene, men på ett vilkår:
Den delen av eiendommen som er egnet for landbruk, må selges videre som «tilleggsareal til annen landbrukseiendom».
Dette reagerer Nammo sterkt på. De har anket avgjørelsen.
Nammo vil eie naboeiendommen til testsenteret sitt på Raufoss.
Foto: Thomas Fure / NTBBedriften mener det er fullt mulig å ta landbrukshensyn ved å drive langtidsutleie til bønder.
Men å leie en gård er ikke nødvendigvis noe alle bønder ønsker.
– Det er jo en del av landbrukspolitikken at man ønsker et personlig eierskap til gårdsbrukene, sier Einar Bergsholm.
Han er dosent ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Einar Bergsholm, dosent i juridiske fag ved NMBU.
Foto: Håkon Sparre / NMBU– Eierskap gjør at du ofte tar litt mer vare på de ting du har enn hvis du leier det. Det blir større langsiktighet knyttet til investeringer.
Han understreker at det kan gjøres unntak fra dette.
- Les også om Heidi som trodde hun endelig skulle få hilse på de nye naboene. Det viste seg å være noen helt andre.
Mener de er forpliktet
Nammo mener de av sikkerhetshensyn må ha full kontroll over hvem som oppholder seg i nærheten. Det mener de ikke er mulig uten fullt eierskap av eiendommen.
I PSTs årsrapport kommer det frem at sabotasjeforsøk i Norge er sannsynlig.
– Det gjelder særlig våpenindustrien i Norge, mener Nammo.
De mener at de er et «høyaktuelt objekt for denne trusselen» på grunn av støtten til Ukraina.
Sikkerhetssjefen og HMS-sjefen ved Nammo har skrevet et felles brev til Statsforvalteren.
Der hevder de at Nammo ut fra lovverket egentlig er forpliktet til å ha eierskap til naboeiendommer, nettopp ut fra kontrollhensyn.
Kan bli aktuelt med flere
I første omgang er det én naboeiendom Nammo er interessert i å kjøpe.
Men de utelukker ikke at det kan bli aktuelt med flere.
I tillegg til faren for uønsket aktivitet, peker de også på faren for en ukontrollert hendelse.
Fra en av produksjonshallene i Nammo Raufoss.
Foto: Stein Eide / NRKI tillegg til våpen, produserer Nammo også rakettmotorer.
De nye store rakettmotorene bruker tre til fire ganger mer drivstoff enn tidligere. Derfor må man ha større sikkerhetssoner, mener bedriften.
- Men noen rakettmotorer fra Nammo bruker et helt annet drivstoff. Les om potetene fra Gjøvik som kan frakte raketter til månen.
Landbruksdirektoratet avgjør
Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, sier at kjøp av naboeiendommer er et svært nødvendig tiltak.
Tom Røseth ved Forsvarets høgskole.
Foto: Frode FjerdingstadHan peker på at fremmed etterretning via naboeiendommer kan skaffe seg informasjon som ikke hadde vært mulig med satellitt.
– Satellitter har ikke full dekning, sier han.
– Og det er et ønske om å være fysisk nært slike installasjoner, for å få detaljer man ellers ikke ville fått.
Nå ligger saken på bordet hos Landbruksdirektoratet.
De skal ta en endelig avgjørelse om Nammo får kjøpe naboeiendommen slik de ønsker.
Publisert 01.06.2026, kl. 07.46 Oppdatert 01.06.2026, kl. 07.48















English (US)