7 hours ago
5
Justisministeren har varslet strengere kontroll med hvem som eier hytter i Norge. Men ordningen skal ikke gjelde overalt.
Publisert 09.01.2025 22:22
I fjor kunne TV 2 avsløre at russere med bånd til Putins regime eier hytter med fri sikt ned til Forsvarets militærleir på Bardufoss.
Samtidig har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) helt siden 2019 trukket fram utenlandske kjøp av strategisk plasserte eiendommer som en mulig trussel.
Slike eiendommer kan brukes til fordekt etterretningsvirksomhet mot norsk og alliert militær aktivitet, advarer PST.
Fra justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) har budskapet vært klart: Hun vil ha mer nasjonal kontroll over hvem som kjøper eiendom her i landet.
I et intervju med TV 2 legger hun nå fram nye detaljer om hva regjeringen ser for seg.
Inspirert av Finland
Det regjeringen jobber med, er en ny godkjenningsordning for kjøp av eiendom i nærheten av strategisk viktige områder.
Grepet er inspirert av Finland, som har langt strengere reguleringer på plass enn Norge.
Skal borgere fra land utenfor EU og EØS – som Russland – kjøpe fast eiendom i Finland, må de søke forsvarsdepartementet om tillatelse. Slik har det vært siden en ny lov trådte i kraft i 2020.
I etterkant er flere kjøp i Finland blitt stanset.
Norge har hatt tett dialog med Finland om regelverket, og rett før jul leverte Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) en utredning til Justis- og beredskapsdepartementet om hvordan et lignende system kan utformes her hjemme.
Avgrenset system
Fredag legger Mehl fram Totalberedskapsmeldingen sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Der letter regjeringen på sløret om hva de planlegger.
Overfor TV 2 forklarer Mehl at den nye godkjenningsordningen i første omgang ligger an til å bli mer avgrenset enn det finske.
Forslaget fra NSM er et nytt krav i sikkerhetsloven om forhåndsgodkjenning av kjøp av eiendom innenfor en viss radius rundt skjermingsverdige objekter, infrastruktur eller militære installasjoner.
– Det er viktige grep for at Norge som land skal kunne sette foten ned og si «Nei, vi vil ikke at du skal kjøpe denne eiendommen», for eksempel i nærheten av en militærbase, hvis kjøperen kan utgjøre en trussel, forklarer Mehl.
– Men dette vil ikke gjelde alle eiendommer?
– Nei, vi kan ikke ha et sånt system for alle eiendommer i et fritt og åpent land.
«Historisk krevende»
Et spørsmål som foreløpig er uavklart, er hvor store geografiske områder som skal dekkes av den nye godkjenningsordningen.
Regjeringen har heller ikke tatt stilling til om godkjenningsordningen skal gjelde alle, inkludert nordmenn, eller om den kun skal gjelde utlendinger.
– Hvordan dette skal avgrenses, må vi ta som en del av den videre vurderingen, sier Mehl.
Hun er likevel klar på hvilken trussel Norge står overfor:
– Vi må tenke nytt, for vi er i en sikkerhetspolitisk situasjon som er historisk krevende. Vi har hatt dyp fred i mange år. Nå trenger vi at alle, både privatpersoner, næringslivet, det offentlige og kommuner er med og sikrer seg mot alvorlige kriser eller i aller verste fall krig.
– Og sterkere kontroll med hvem som kjøper eiendom i Norge, det er en del av dette?
– Vi vet av trusselaktører, og for eksempel Russland, kan ønske å bruke sabotasje, kjøp av eiendom, investeringer i bedrifter og andre utradisjonelle virkemidler for å få innflytelse i Norge, sier Mehl.
– Da må vi også bruke reguleringer, lover og mer nasjonal kontroll over norske eiendommer som et vern.
Rekker neppe fristen
Etter det TV 2 kjenner til, er det ventet at lovsaken kan bli sendt på høring i løpet av vinteren.
Deretter må selve lovforslaget legges fram for Stortinget.
Men det regnes ikke lenger som sannsynlig at Stortinget vil motta lovforslaget allerede før 10. april, som er siste frist for å få saken behandlet før valget.
Det samme er tilfelle for arbeidet som pågår parallelt med et nytt system for obligatorisk registrering av eierskap til fast eiendom i Norge.
I sistnevnte sak ble det satt i gang en konseptvalgutredning før jul. Den vil pågå til 16. juni og deretter gå videre til ekstern kvalitetssikring, en prosess som normalt tar fire til seks måneder.
Det fins i dag ingen komplette eiendomsregistre i Norge. Et enstemmig Storting ba i fjor regjeringen få dette på plass.
English (US)