Hjemmet til Aasulv, Mari og Mimi er borte

6 hours ago 3

– Det er veldig rart når det er ens egen eiendom. Jeg er litt tøff i maska akkurat nå, og så når jeg kommer inn i bilen tenker jeg at jeg begynner å grine, sier Aasulv Austad (55) til TV 2.

Han står midt i ruinene av det som bare for noen dager siden var et hjem. Det var hjemmet han delte med kona Mari (57) og datteren Mimi på 15 år.

Austad jobber som filmfotograf. Hele livet er lagra på filmrull og knipset på fotopapir.

Men nå er nesten alt borte.

Bilder av datterens barndom, lys og kamerautstyr ligger i aske under beina på dem.

Alt er borte

Austad viser TV 2 rundt. Han vet nøyaktig hvor alt pleide å stå.

– Hva er det vi ser på her?

– Der er jo der huset var, da. Carport. Sånn inngang bakfra. Og frontterrassen, hvor du kunne sitte ute. Og peisen står fremdeles.

Han peker fingeren mot det som pleide å være inngangspartiet til hjemmet deres. Et såkalt «mudroom», hvor man setter fra seg skitne sko før man går inn.

– Og der stod kjøkkenet, skyter han ut.

Like bortenfor stod den store stua. De hadde to soverom. Ett på den ene siden av huset, og ett i andre enden. Badet var midt mellom dem.

Familiehuset lå i Altadena i Los Angeles. I dette området er det Eaton-brannen som herjer mest.

Totalt er mer enn 10.000 bygg, mange av dem bolighus, ødelagt i de kraftige brannene.

Røyklukta i området er intens, og det brenner fortsatt i åssiden like ved der de bor.

Det er surrealistisk å stå midt oppi asken av sitt eget hjem. Tanken på alle tingene de aldri vil få igjen.

Av ren flaks greide ikke flammene ta tak i det lille, hvite kontoret ute i hagen.

Bryllupsbilder, viktige papirer og en laptop er fortsatt like hele.

– Det er irriterende at vi fikk så lite med oss, sier Austad.

– Det at jeg ikke greide å få med meg disken med alle bildene fra da datteren min var yngre. Jeg fikk den ikke med meg i farta. Det var så hektisk.

Flyktet på natta

Austad trodde aldri det kunne skje. De har vært vitne til mange skogbranner tidligere. Det er nokså vanlig i de vestlige delene av USA.

Aldri før har de blitt bedt om å evakuere. Men denne gangen gikk alt plutselig veldig kjapt.

– Vi var egentlig ikke i evakueringssonen, men plutselig ble det rødt. Da var det bare å dra med en gang.

Klokka var rundt 03.30 på natta da alarmen gikk. Familien på tre pakket med seg det aller viktigste. Mobiltelefoner, datamaskin og tre skift med klær – så vidt.

De tok med seg bilene og kjørte av sted til et vennepar. Kona hadde avtalt med dem på forhånd.

– Så gikk vi og la oss. Vi våknet klokka sju neste morgen da naboen ringte og fortalte at alt sammen var borte.

Familiefaren var lenge i tvil om han egentlig burde reise vekk fra hjemmet deres i Altadena. Noen av naboene til Austad har klart å redde husene sine. De har stått på med hageslanger gjennom natta.

– Men da hadde jeg risikert livet. De gikk tom for vann her. Det var ingenting igjen.

En lang vei i vente

Det er vanskelig å se framover for familien. De hadde egentlig lekt med tanken om å flytte til Norge til sommeren.

Foreløpig snakker datteren kun engelsk og japansk. Det ville vært fint å la henne gå på videregående skole i Norge. Få lært henne norsk, forteller han.

– Men nå vet jeg ikke helt hvordan det skal gå. Jeg tror nok vi kommer til å prøve det fremdeles, men det blir vrient å håndtere dette her fra så lang avstand.

Nå må familien ta dag for dag, og sette ett bein foran det andre.

– Og prøve å ikke få for mye panikk. Det er en del følelser som skal bearbeides og som ikke er noe gøy. Å greie å fokusere på at vi er i live. At vi har hverandre som familie... og prøve å finne ut av alt det vi må igjennom.