Detaljen vekker oppsikt: – Gjør det mer enn før

I høst satte Konkurransetilsynet foten ned for dagligvarebransjens bruk av prisjegere.

Prisjegere ble brukt av kjedene for å holde øye med konkurrentenes priser.

Tilsynet mener bruken av prisjegere var ulovlig. 

Coop, Norgesgruppen og Rema 1000 ble ilagt bøter på til sammen 4,9 milliarder kroner. 

Konkurransetilsynet mener bruken av prisjegere førte til mindre konkurranse.

FORBUD: Kjedene får ikke lenger bruke prisjegere, og får ikke overvåket prisene på samme måte som før. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– Det var skaden

Kjedene har varslet at de skal klage på forbudet, og har fått klagefrist 21. februar.

Ifølge tilsynet ble kjedene oppdatert på hverandres priser flere ganger om dagen siden samarbeidet begynte i 2011 og strakte seg til 2018, etter det tilsynet kjenner til.

– Dette samarbeidet, som gjorde at kjedene hadde svært god kontroll på hverandres prisbevegelser, gjorde det mindre interessant å konkurrere og kutte priser.

TILSYNET: Magnus Friis Reitan i Konkurransetilsynet. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Det sier nestleder på avdeling for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet, Magnus Friis Reitan.

– Det var dette som var skaden ved samarbeidet og grunnen til at vi har pålagt de å slutte.

Han sier Konkurransetilsynet så langt ikke har gjort noen offisiell vurdering av hvordan prisjeger-forbudet har påvirket prisene så langt.

– Usikkert hvilken effekt det har 

Dagligvareekspert Ivar Pettersen i Alo Analyse sier forbudet fører til flere ting.

– Nå som det ikke er prisjegere lenger, kan det være større prisvariasjoner mellom kjedene, og mer brutale priskonkurranser, sier han.

Han sier én ting nå er ekstra lønnsomt for kjedene.

– Nå er det lønnsomt for kjedene å synliggjøre veldig kraftige prisreduksjoner, noe vi så i juletider.

USIKKERT: Ivar Pettersen sier det er vanskelig å si hvilken effekt prisjeger-forbudet har. Foto: Truls Aagedal / TV 2

Pettersen mener forbudet så langt fungerer, og at det fører til større prisvariasjon.

– Men det betyr ikke at handlekurven totalt sett har blitt billigere. 

Det er derfor ikke en opplagt god nyhet at det er forbud mot prisjegere, mener han.

– Om forbudet har noen effekt, og i hvilken retning, i totale kostnader, er usikkert. Det det nok fører til, er at forbrukerne må bruke mer tid på å finne de beste prisene.

– Den kraftige boten vil bli prøvd rettslig og da blir spørsmålet om det bidrar til lavere eller høyere priser, sier Pettersen.

Bet seg merke i dette

Professor Ragnhild Silkoset ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI har bitt seg merket i særlig én ting etter at det ble prisjeger-forbud.

– Det vi ser etter forbudet, uten solide data, er at kjedene nå har mye mer sjokktilbud i butikkene enn før. Kortvarige tilbud som ikke annonseres på flyers i forkant, sier Silkoset.

SJOKKTILBUD: Ragnhild Silkoset ved BI har lagt merke til en endring. Foto: Handelshøyskolen BI

– Jeg spekulerer om at det skal gi kundene følelsen av at det er rett å gå dit, og at de skal føle at det er en belønning å gå dit.

Større prisvariasjon er utelukkende positivt, mener hun.

– Det er helt naturlig at det blir større variasjon i prisene etter forbudet. Det er veldig positivt for kunden at det er variasjon, sier Silkoset.

Hun sier det bidrar til å øke konkurransen noe, men at man fremdeles trenger nye kjeder som kommer inn for å øke konkurransen.

– Derfor er også initiativ som Normal veldig viktig, som fokuserer på en produktkategori. Vi trenger flere sånne løsninger, sier Silkoset.

Tomt: – Har vært utfordringer

– Vi er overrasket

TV 2 har spurt Extra, Rema 1000 og Norgesgruppen om hvordan prisjeger-forbudet har påvirket deres prissetting.

Norgesgruppen vil ikke gå inn på dette, da det er «konkurransesensitiv informasjon».

Konserndirektør Stein Rømmerud i Norgesgruppen er klar på at de står fast på klagen.

– Vi klager inn vedtaket for konkurranseklagenemnda. Vi står på det vi har sagt hele tiden; Vi er overrasket over at saken ikke er lagt bort i sin helhet. Konkurransetilsynet tar feil og saken skal nå rettslig behandles, sier han. 

Han sier videre at det å følge med på prisene i markedet «er helt normalt», og mener det fører til bedre konkurranse og lavere priser.

Line Aarnes, kategori og innkjøpsdirektør i Rema 1000, sier følgende i en kommentar:

– Konkurransen innen dagligvare er alltid knallhard, og Rema 1000 skal alltid være billigst på dagligvare i Norge. Vi har endret praksis på hvordan vi sikrer den laveste sluttsummen på kassalappen, men vi skal fortsette å alltid ha gode og relevante kampanjer. 

Extra har så langt ikke svart på TV 2s henvendelse.