4 hours ago
4
Norge står overfor et verdensbilde i stadig endring. Statsministeren sier vi må håndtere alle mulige kriser, også krig.
Publisert 10.01.2025 11:55 Sist oppdatert nå
Statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl presenterer Totalberedskapsmeldingen fredag formiddag.
Rapporten tar for seg Norges totale beredskap, både fra et sivilt og militært perspektiv. Dette vil med andre ord omfatte hele Norge, både det offentlige og private.
Se fremleggelsen direkte i videovinduet under:
– Dette er en historisk viktig dag hvor vi oppdaterer og tar Norges beredskap videre, innleder Jonas Gahr Støre.
Forberedt på krig
Statsministeren viser blant annet til koronapandemien, krigen i Ukraina, dataangrep, ekstremvær og en krevende geopolitisk situasjon som eksempler på at beredskap spiller en stadig viktigere rolle i det norske samfunnet.
– Totalberedskapsmeldingen skal gjøre Norge bedre i stand til å forebygge og håndtere slike hendelser. Vi skal sørge for at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig. Det skal understøtte militær innsats og stå imot sammensatte trusler, sier Støre.
Beredskapsmeldingen inneholder over 100 ulike tiltak for å øke Norges beredskap, både sivilt og militært. Statsminsiteren er opptatt av at vi må håndtere hele spennet av mulige kriser – også krig:
– Fra naturkatastrofer til situasjoner som er verst tenkelig, også krig. Ja, jeg sier også krig, et av de ordene vi nøler med å si, men som er et reelt worst case-scenario, advarer Støre.
Dette er tiltakene
Totalberedskapsmeldingen inneholder over 100 ulike tiltak. Hele rapporten kan du lese her.
Her er noen av de viktigste tiltakene:
-
- Legge frem en langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet, og starte arbeidet i 2025
- Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser
- Øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 over åtte år
- Be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg
- Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner igjennom en opptrappingsplan over 8 år. Det kommer i tillegg til 6 millioner i årets budsjett
- Lovfeste hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig
- Ha 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030 og trappe opp beredskapslagring av matkorn for 3 måneder innen 2029
- Starte arbeidet med en ny cyberberedskapsordning i offentlig-privat samarbeid for å håndtere alvorlige cyberhendelser
- Styrke nasjonal kontroll gjennom en ordning med forhåndsgodkjenning for kjøp av visse eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører
- I samarbeid med Forsvaret, styrke kontrollen på havet og i maritim sektor
- Lage et nytt system for register over eierskap til eiendommer i Norge, som utfyller det nye registeret om hvem som er de faktiske eierne av bedrifter
- Legge frem en strategi for å styrke motstandskraft mot desinformasjon og styrke befolkningens evne til kildekritikk
- Bidra i NATO sitt arbeid med sivil motstandskraft og samarbeide i Norden og internasjonalt om beredskap, for eksempel på helse
- Lage en nasjonal sikkerhetsstrategi
- Regelmessig sette ned en totalberedskapskommisjon
– Et vendepunkt
– Tiden vi er inne i nå, etter den kalde krigen, er en ny epoke, fortsetter statsministeren.
Også justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl (Sp) påpeker at dagens urolige verdensbilde har behov for en ny type beredskap. Justisministeren beskriver Totalberedskapsplanen som et veiskille:
– Det er et vendepunkt for totalberedskapen i Norge. Vi legger bak oss tidsperioden vi har levd i siden 1990- tallet og murens fall, med en beredskap basert på dyp fred. Fremover må vi planlegge for å en ny tid, sier Mehl.
Det var på forhånd kjent at regjeringen vil gjeninnføre krav om bygging av bomberom i nye bygg, i tillegg til et ønske om å styrke Sivilforsvaret med 4000 ekstra mannskaper.
Totalberedskapsmeldingen kommer etter snart tre år med krig i Europa, og et usikkert verdensbilde i stadig endring.
English (US)