7 hours ago
4
– Det føltes som å vinne i Lotto.
Det sier sykepleier Maya Kittelsen Gray (38).
Hun er en av 66 tilfeldig utvalgte nordmenn som skal sitte i Framtidspanelet.
Der skal de diskutere bruken av Norges rikdom.
Syv sivilsamfunnsorganisasjoner står bak konseptet, som nå er Norges andre folkepanel.
– Man føler seg ofte som en liten brikke i et stort system. Så dette er ordentlig spennende, sier Kittelsen Gray til TV 2.
– Utrolig
38-åringen er bosatt i Hemsedal og jobber som sykepleier. Hun er tobarnsmor og beskriver seg selv som middels engasjert i politikk.
I november mottok hun en melding som kun 40.000 nordmenn fikk.
I tekstmeldingen fikk hun spørsmål om å delta i et folkepanel som skal gi råd om Norges fremtid.
Hun meldte seg på gjennom et skjema, og ble derfor med videre i panel-utvelgelsen.
Tanken på å bli en av de 66 utvalgte virket usannsynlig, men desto mer fristende, forteller hun.
– Det var ganske utrolig at jeg ble valgt, sier 38-åringen.
Demokrati-prosjekt
Ideen om et folkepanel går ut på at helt vanlige borgere får mulighet til å bidra til komplekse samfunnsspørsmål, ifølge folkepanel.no.
Framtidspanelet er derfor et forsøk på utøvelse av demokrati.
Medlemmene er plukket ut på en måte som gjør at de gjenspeiler befolkningen ut ifra:
- Alder
- Kjønn
- Bosted
- Utdanning
- Politisk ståsted
Liknende prosjekter har blitt prøvd ut i flere andre land, blant annet Irland, Belgia, Tyskland og Nederland, ifølge regjeringens nettsider.
Konklusjonene som Framtidspanelet kommer frem til, er råd - ikke beslutninger. Det forteller Thomas Berman, som leder sekretariatet til Framtidspanelet.
20.000 milliarder
De 66 deltakerne i Framtidspanelet skal blant annet diskutere «Norges rikdom».
Arrangørene henviser til Norges spinnville formue, nemlig Oljefondet.
I desember 2024 passerte fondet 20.000 milliarder kroner. Det er det dobbelte av hva det var for bare fem år siden.
– Framtidspanelet handler om å engasjere vanlige folk til å bry seg om den rikdommen vi har i Norge – som svært få mennesker faktisk har noe med å gjøre, sier sekretariatsleder Berman.
Mer om Framtidspanelet
Framtidspanelet går av stabelen i 2025.
Panelet skal diskutere hvordan Norge burde forvalte pengene sine i årene fremover.
De står ovenfor problemstillingen:
«Norge er et av verdens rikeste land. Hvordan kan vi bruke vår rikdom til beste for verden, oss selv og kommende generasjoner?»
Syv samfunnsorganisasjoner står bak initiativet: WWF, Redd Barna, Kirkens Nødhjelp, Caritas Norge, Framtiden i våre hender, LNU og Langsikt.
Det hele blir organisert av de ideelle selskapene SoCentral og WeDoDemocracy.
Panelet skal komme frem til noen anbefalinger. Disse vil bli presentert for relevante beslutningstakere, men er ikke bindende.
Slik ble representantene valgt:
40.000 tilfeldige nordmenn mottok en SMS i november, med tilbud om å vise interesse for å sitte i Folkepanelet.
Nærmere 4000 nordmenn meldte seg. Av disse ble 66 mennesker plukket ut.
Medlemmene gjenspeiler mangfoldet i befolkningen basert på fem kriterier: Alder, kjønn, bosted, utdanning og politisk ståsted. Utvalget ble gjort av selskapet Analyse og tall.
Den yngste deltakeren i panelet er 16 år. Eldste er 83 år.
Kilde: Thomas Berman, sekretariatsleder i Framtidspanelet.
– Norge kan bli tøffere
Kittelsen Gray synes Framtidspanelet er et flott initativ.
– Jeg tenker at Norge kan bli litt tøffere. I blant må man tørre å bruke litt penger hvis ting skal gå fremover. Men selvsagt ikke helt uforsvarlig, sier hun.
Med begrenset erfaring innen denne typen arenaer, ser sykepleieren på Framtidspanelet som en gyllen mulighet til å investere seg i samfunnsspørsmål.
– Er det noe du har sett deg ut som du mener vi burde bruke «Norges rikdom» på?
– Forbedring av helsevesenet og trygghet for barn og unge. Og så synes jeg det er viktig at vi har et solid landbruk, slik at Norge kan stå på egne ben, svarer Kittelsen Gray.
Rett ut fra lesesalen
Den 23 år gamle studenten Martin Kamp fra Hamar skal også sitte i panelet. Han er blant de yngste deltakerne. Det lar han seg ikke skremme av.
– Jeg kommer hvert fall til å ta min plass når det snakkes om ting jeg føler jeg kan nok om. Og så kommer jeg til å lytte når det prates om ting jeg ikke kan fullt så mye om, sier Kamp.
Selv om han aldri har drevet med politikk før, har 23-åringen klare planer for hva han vil ta til orde for.
– Jeg bor like ved Fattighuset, der de har matutdeling hver fredag. Jeg ser ofte så lange køer at de 50-60 bakerste ikke får noen ting. Jeg synes det er skremmende.
Derfor vil han kjempe for at alle nordmenn skal ha en trygg økonomisk situasjon.
– Har du noen tanker om hvordan man kan få det til?
– Ved å gjøre det lettere for folk å få seg jobb, og ved å gjøre det enklere for folk å få seg en utdanning. Vi kan også ta grep som gjør at noen ting som koster penger, blir billigere. Det har vi råd til, sier Kamp.
En «vanlig» dame fra Nordmøre
66 år gamle Linda Hansen fra Kristiansund skal reise helt til Oslo for å delta på panelsamlinger i vår. Hun forteller at hun ble svært overrasket da hun oppdaget at hun skulle få være med i panelet.
– Jeg er en helt enkel person. Jeg har ikke så mye erfaring med noen ting, egentlig, sier Hansen til TV 2.
Hun forteller at hun tidligere har jobbet som forpleiningsassistent i Nordsjøen, i Parkvesenet og i barnehage.
– Jeg er en person som aldri sitter i ro. Jeg elsker å male og snekre, og du finner meg sjelden med en bok, sier hun.
Samtidig har nordmøringen mye på hjertet. Hun trekker frem styrking av helsevesen, samt kampen mot nedleggelse av rusinstitusjoner og skoler.
– Jeg kommer til å gjøre litt research på forhånd. Om ruspolitikk og sykehus, slik at jeg kan kjempe for mine saker. Jeg må jo være forberedt så klart, sier Hansen.
Klar oppfordring til politikerne
Paneldeltakerne skal gjennom åtte samlinger fram mot april 2025. Noen er fysiske, andre er digitale.
To helger skal deltakerne møtes i Oslo, da vil langveisfarende få bo på hotell.
I mai vil anbefalingene bli presentert for de syv samfunnsorganisasjonene, på et seminar der også stortingspolitikere blir invitert, ifølge sekretariatsleder Thomas Berman.
Organisasjonene skal deretter presentere rådene for beslutningstakere og politikere frem til Stortingsvalget.
– Vi håper panelets medlemmer får mulighet til å presentere anbefalingene på Stortinget, og har sendt en forespørsel til stortingspresidenten om dette, sier Berman til TV 2
– Jeg har en forhåpning at toppolitikerne i de store partiene tar rådene til seg og hører på. Men jeg er jo bekymret for at det ikke blir tatt seriøst, sier Berman.
TV 2 har vært i kontakt med statsministerens kontor, som henviste til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. De har foreløpig ikke svart på vår henvendelse i denne saken.
Det finnes nå to folkepanel i Norge:
Framtidspanelet er det andre folkepanelet som noen gang gjennomføres i Norge.
Det første folkepanelet ble igangsatt av regjeringen høsten 2024. Her fokuseres det på bærekraftig forbruk. Medlemmene ble valgt på liknende vis.
Les også: Regjeringen vil la folket bestemme: – Aldri blitt gjort før
Har møtt skepsis
Ifølge Berman er det ikke alle som har like stor tro på Framtidspanelet.
Særlig blant forskere og samfunnstopper, finnes det dem som synes at vanlige folk ikke er kompetente nok til å mene noe om så komplekse samfunnsspørsmål, ifølge Berman.
– Jeg er helt uenig. Og jeg tenker at dersom det stemmer, så har vi et demokratisk problem. Hvis vi ikke klarer å forklare de tingene vi driver med i samfunnet til oss alle, så fungerer ikke systemet, sier han.
Berman er derfor positivt innstilt til de «vanlige» menneskene som skal sitte i Framtidspanelet.
– Jeg har veldig troen på mennesker. De aller fleste mennesker er fantastiske, mener jeg, så jeg er sikker på at disse vil klare å komme frem til gode løsninger, sier Berman.
English (US)