Vil ha maksgrense på donorsæd

– Det er bra om dette blir bedre regulert. Det kan bli fryktelig mange barn, sier Sarah Johnsen Lunde.

For noen år siden fikk hun en sønn ved bruk av donorsæd og har så langt sporet opp 27 halvsøsken i inn- og utland.

Lunde har tidligere fortalte NRK om hvordan datteren til en bekjent viste seg å være sønnens halvsøster.

Selv om hun setter stor pris på deres utvidede familie, er det ikke en ubetinget glede at antallet stadig vokser.

– Jeg kjenner litt på det. Spesielt når det er så mange her på østlandet og rett over svenskegrensen. Noen av mødrene er gravide, så det blir stadig flere.

Over 100 søsken

I dag finnes det ingen maksgrense internasjonalt for hvor mange barn en sæddonor kan gi opphav til.

Det vil Bioteknologirådet i Norge og tilsvarende råd i Danmark, Sverige og Finland endre.

De ber nå EU og Europarådet utrede en øvre grense på antall barn pr. sæd- og eggdonor.

– Til nå har fokuset vært på å skaffe nok sæd til barnløse fremfor å beskytte barna som kommer til verden gjennom sæddonasjon.

Det sier Ida Donkin, nestleder i Det Etiske Råd i Danmark.

I en felles uttalelse peker rådene på forskning fra Nederland og USA som viser at mange donorunnfangede opplever det belastende å ha store søskenflokker som stadig vokser.

Barn som blir unnfanget med donorsæd kan ha flere titalls og også over 100 biologiske halvsøsken, står det i uttalelsen.

En Netflixdokumentar viste i fjor hvor galt det kan gå. «Mannen med 1000 barn» handler om superdonoren Jonathan Meijer, som ifølge dokumentaren er far til mange hundre, trolig over 1000 barn.

– Ingen kontroll

Ida Donkin sier moderne teknologi har tatt igjen lovgivningen på fertilitetsområdet.

– I Danmark kan hver sæddonor brukes av maksimalt 12 familier, men sæd kan fryses ned og transporteres over landegrenser. Da blir det langt flere barn. I dag kan barna dessuten ta gentester og finne halvsøsken rundt omkring i verden.

Leder i Bioteknologirådet i Norge, Marianne Aasen, sier norsk lovgivning gir inntrykk av få halvsøsken.

– Men hele fire av fem barn unnfanget med donor i Norge blir til med sæd importert fra utlandet. I Norge kan sæd fra én donor brukes i maks seks familier. Det gjelder ikke i utlandet.

Hun viser også til at kvinner fortsatt reiser til Danmark der man i større grad kan velge donor selv.

– Da har man ingen kontroll med antall barn som blir til med samme donor.

Akkurat hvor grensen bør gå mener hun er et politisk spørsmål

Mindre sæd på markedet

Cryos i Danmark er ifølge dem selv verdens største sædbank målt i antall donorer (1400). Administrerende direktør, Ole Schou, sier en maksgrense på donorsæd vil gå ut over barnløse.

– Det vil føre til en ytterligere reduksjon av donorsæd i et marked der det allerede er utfordringer med å møte etterspørselen.

Han tror det vil presse flere ut i «det grå markedet» på grunn av lengre ventetid og høyere priser.

– Der tilbyr menn deres service helt uten noen form for sikkerhet, medisinsk, juridisk, sosialt eller med tanke på antall barn.

500.000 kroner for eksklusivitet

Etikkrådene anbefaler sædbankene å lage egne grenser i påvente av strengere regulering. Schou avviser det blankt.

– Det gir ingen mening i forhold til frykten for innavl. Det avgjøres ikke av antall barn, men av den geografiske spredningen av dem.

Cryos tilbyr dessuten eksklusive avtaler.

– Vi har ekslusivedonorer der kunden kjøper all sæden. Det er meget dyrt, omkring 500.000 danske kroner, sier Schou.

– Hvis det er et marked for det, vil vi gjerne se på en mellomløsning med donorer som har forskjellige maksgrenser, for eksempel 25, 10 eller tre familier mot en høyere pris.

Ifølge Cryos er det sjelden en donor når opp til 25 tilknyttede familier. De sier maksgrensen ikke vil ha noe å si for eggdonasjon.

– Unaturlig familiestørrelse

Donorunnfangede i Norge ønsker strengere regler velkommen.

– Et av de spørsmålene mange strever med, er at det er vanskelig å forholde seg til at man har 100 eller kanskje 200 søsken der ute. Det er en veldig unaturlig familiestørrelse, sier konstituert leder i foreningen for donorunnfangede, Raymond Kristiansen Egge.

Han forteller at det kan oppstå utfordringer allerede når gruppene er oppe i 15–16 personer.

– Når det hele tiden komme nye halvsøsken inn i en flokk, kan man begynne å kjenne på usikkerhet. Man vet ikke hvordan man skal forholde seg til hverandre. Jo større gruppen er, jo større er den psykiske belastning.

– Tror du Netflix-dokumentaren kan ha bidratt til at dette kommer på dagsorden?

– Jeg opplever at dokumentaren har gjort inntrykk på fertilitetsklinikkene, og en del foreldre med donorunnfangede barn ble nervøse etter å ha sett den. Det har nok gjort at flere foreldre har gentestet barna for å skaffe en oversikt.