Vil fortsatt tråle i nasjonalpark: – frykter for levebrødet

– Dette er sporinga av ulike fisketrålere i perioden fra 2019 frem til nå. Her ser vi at det har vært omfattende bunntråling.

Forsker Alf Ring Kleiven ved Havforskningsinstituttet ser på et kart som viser omfanget av tråling i det vernede området utenfor Sørlandskysten.

98 prosent av Raet nasjonalpark ligger under vann.

Trålingen er beskrevet i en fersk rapport fra Havforskningsinstuttet.

– Det fiskes faktisk like mye her som utenfor området, forteller Kleiven.

Riktig medisin er å begrense fisket kraftig, er konklusjonen fra havforskerne.

– Det er ikke mulig med skikkelig en beskyttelse av livet i havet med det som skjer her, sier Alf Ring Kleiven.

Frykter for levebrødet

I Grimstad losser fisker Dagfinn Pettersen (55) nattas fangst ved mottaket i Grimstad.

Sammen med sønnen, Stig (28) har de fått gode trålfangster de siste to døgnene.

– Vi er veldig godt fornøyd. Vi har fått mye reker og stor fin torsk som bifangst.

Mye av fisket deres foregår inne i Raet Nasjonalpark.

– Det er svært viktig for oss å kunne tråle her i disse nærområdene. Skulle vi miste dette er det ikke noe vits å drive på lenger, sier Pettersen.

Men, Havforskningsinstituttets rapport er klar: Omfanget av fritidsfiske og yrkesfiske i området ikke er forenelig med vernet som skal være i en nasjonalpark.

Alf Ring Kleiven mener at det ikke mulig å drive med denne type tråling uten å skade bunnen.

Kaller det juksevern

Truls Gulowsen er leder for Naturvernforbundet. Han er ikke overrasket når han ser omfanget av fiske på stedet.

– Rapporten bekrefter at Raet Nasjonalpark er en typisk «paper park», eller «juksevern».

Naturvernforbundet har lenge kjempet for å få stanset bunntråling i de fire nasjonalparkene langs Skagerrak.

De har også samlet inn over 5000 underskrifter som ble overrakt Fiskeriministeren i høst.

Gulowsen krever at myndighetene strammer inn og forbyr bunntråling og andre former for skadelig virksomhet i Raet.

– Det er verneområde som ser fint ut på papiret. Men slik det er nå har det ingen effekt på økosystemet det skal beskytte.

Må ta hensyn til fiskerne

Det er Klima- og miljødepartementet som har ansvaret for Raet nasjonalpark.

Statssekretær, Kjersti Bjørnstad sier de nå skal sette seg inn i rapporten.

– Hvis det viser seg at reglene for et verneområde ikke er gode nok, kan det være behov for å gjøre noen justeringer. Dette er noe vi kontinuerlig følger med på.

Hun sier naturen i Raet nasjonalpark skal i utgangspunktet være vernet mot skadelige inngrep og aktiviteter. Det blir derfor ikke riktig å kalle dette for juksevern, mener hun:

– Eksempler på aktivitet som er forbudt er blant annet akvakultur, oppankring av skip, havvind, utbygginger av havner, moloer osv, i tillegg til at ulike former for fiske er regulert i ulike soner av nasjonalparken.

Bjørnstad sier de også må ta hensyn til fiskerne i området.

– I mange tilfeller er det ikke noe i veien for å drive fiske med redskaper som ikke skader bunnen.

– Omfattende fiske

Raet er det største av fire slike verneområder langs Skagerrak-kysten. Disse har det sterkeste naturvernet vi har her i landet.

Men det gjelder i praksis kun over vann. Til sammenligning fikk båteiere som boret noen fortøyningshull i svaberg på land store bøter.

Å dra trål langs sjøbunnen i årevis er derimot helt lovlig.

Og reglene for fritidsfiske er blant de mest liberale i verden, mener forsker Alf Ring Kleiven.

Han ønsker at det settes inn tiltak.

– Vi vil innføre soner med ulike begrensninger. Inkludert forbud mot fiske. Det er eneste måten å ta vare på fiskebestandene og naturen generelt, sier han.

Store konsekvenser

Far og sønn Pettersen er fiskere, det samme gjelder bestefar, Odd Kvale Pettersen.

Yngstemann, Stig, håper han kan føre det stolte yrket videre. Men da tåler de ikke noe fiskeforbud, sier han.

– Jeg syns det er skummelt når de foreslår forbud. Det er enkelt å innføre, men får store konsekvenser for oss.

28-åringen sier konsekvensene av dette er å dra lengre for å tråle. Det blir dyrere og man blir mer utsatt for dårlig vær.

Dagfinn mener det er for enkelt å gi de få lokale fiskerne skylda for det som skjer i havet.

Han sier de tråler på begrensede områder og gjør det svært skånsomt.

– Vi får gode fangster her og tror ikke på beskrivelsene forskerne gir. Det er lett å skylde på oss. Sel, skarv og forurensning er verre å gjøre noe med. Derfor pekes det heller på de lokale fiskerne.