Vil du boikotte USA? Vi har sjekket hvor enkelt det egentlig er.

Eksperter er uenige om effekten.

Freia er eid av amerikanske Mondelēz, men lager sjokoladen i Oslo. Det er ikke nødvendigvis lett å orientere seg i eierskapsjungelen. Foto: Geir Amundsen

Facebook-gruppen «Boikott varer fra USA, Norway» har gått fra 0 til 19.000 medlemmer på få uker, og på Høyres landsmøte oppfordret Erna Solberg til å kjøpe europeisk når vi har muligheten til det, og til å feriere i Europa.

Men hvor enkelt er det å velge Europa først? Og hvilken effekt vil norske kunders boikott av amerikanske varer egentlig ha?

Vi har spurt professor i samfunnsøkonomi Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved Norges Handelshøyskole, Tor W. Andreassen og fagdirektør Olav Kaasland i Forbrukerrådet.

• Se listen over norske og europeiske alternativer til amerikanske merkevarer og tjenester lenger ned i saken.

1. Hvilken effekt vil en forbrukerboikott av amerikanske produkter kunne få?

– Forskning viser at forbrukerboikotter kan virke, men effekten varierer. Den direkte økonomiske skaden er ofte begrenset med mindre aksjonen er stor, godt organisert og det finnes gode alternativer. Da kan amerikanske virksomheter merke at Europa vender dem ryggen, sier Tor W. Andreassen.

– Samtidig kan en boikott ha en symbolverdi som viser misnøye og sender et klart signal om at forbrukere ikke vil støtte et selskap eller et lands politikk. Boikotten av Sør-Afrika under apartheid viser at bred mobilisering og medieoppmerksomhet kan forsterke resultatene.

De tre store norske dagligvaregruppene opplyser at de ikke ser noen tydelige endringer i salget av amerikanske varer.

Det har man heller ikke hos Freia, som er eid av amerikanske Mondelēz.

– Vi har ikke sett tegn til at våre produkter velges bort fordi eierselskapet har hovedkontor i USA. Vi opplever at norske forbrukere vet at Freia-sjokoladene lages på Freia-fabrikken i Oslo av norske arbeidere, skriver kommunikasjonssjef i Mondelēz Norge, Øyvind Olufsen, i en e-post.

Han presiserer at Mondelēz som et globalt selskap har eiere fra hele verden, blant annet det norske oljefondet. Alle andre produkter Mondelez selger i Norge, er laget ved fabrikker i Europa.

– Liten effekt

Karen Helene Ulltveit-Moe tror en norsk boikott vil ha liten effekt, og peker på at Norge er et lite marked.

Hun mener Norge, som en liten og åpen økonomi hvor velferden i stor grad avhenger av handel med utlandet, bør arbeide aktivt for en verden med lite handelshinder og en regelstyrt handel.

– Boikott av enkeltland er ikke forenlig med dette, sier Ulltveit-Moe.

2. Kan en boikott av amerikanske varer og tjenester få negative konsekvenser for norske forbrukere og Norge?

– Ja, jeg mener at man skal være forsiktig med boikott av varer og tjenester fra et land, fordi det kan virke eskalerende i en tid hvor vi trenger det motsatte, argumenterer Ulltveit-Moe.

3. Er det mulig å gjennomføre en boikott på en konsekvent og «rettferdig» måte?

Andreassen peker på at eierskapsforhold kan være kompliserte, og at folk ofte ikke er klar over hvem som står bak produktene de kjøper.

– Det kan gjøre en konsekvent boikott utfordrende, mener han.

Han får støtte av fagdirektør Olav Kaasland i Forbrukerrådet, som mener man ikke kan forvente at folk flest skal sette seg inn i eierstrukturene til alle selskaper som produserer forbruksvarer.

– En ting er direkte eierskap, men det blir enda mer utfordrende for børsnoterte selskaper der amerikanske investorer går inn på eiersiden. Hvis en liten andel amerikanske eiere er nok til å avstå fra å kjøpe produktet, kan det etter hvert bli vanskelig å navigere for den prinsipielle forbrukeren.

4. Hvordan orientere seg om opprinnelsesland og eierskap når det ofte er uklart hvilke selskaper som eier hvem?

I Danmark har flere dagligvarekjeder begynt å stjernemerke europeiske produkter på de elektroniske prislappene.

Ingen av de store norske dagligvaregruppene har planer om å gjøre noe tilsvarende, men understreker at de er opptatt av at opprinnelsesland er godt merket, slik at kundene kan gjøre opplyste valg.

– Det er ikke noe lovkrav om denne typen merking vises på hylleraden, men dersom det blir et ønske i befolkningen er det naturlig at markedet følger etter med denne informasjonen, mener Kaasland i Forbrukerrådet.

5. Hvilken effekt og betydning vil det ha å velge europeiske varer og tjenester?

NHH-professor Andreassen mener at valg av europeiske produkter kan være en forbrukerstrategi med et tydelig politisk budskap og økonomisk potensial.

Men han advarer også:

– Global handel gir forbrukerne tilgang til de beste produktene og tjenestene verden over, samtidig som internasjonal konkurranse ofte fremmer innovasjon og høy kvalitet. Når forbrukere begrenser seg til lokale eller regionale alternativer, risikerer de å måtte akseptere varer med redusert kvalitet og innovasjon.

– Europeiske produkter kan være dyrere eller mindre tilgjengelige. Det krever økt forbrukerbevissthet og en vilje til å betale høyere priser på kort sikt.

Norske og europeiske alternativer til amerikanske varer

Det er ikke nødvendigvis lett å orientere seg om opprinnelsesland og eierskap:

Europeiske selskaper kan ha amerikanskeide oppkjøpsfond på aksjonærlisten, og de amerikanskeide apotekkjedene har norske og europeiske produkter i butikkhyllene.

I tillegg finnes det eksempler på amerikanske merkevarer som eies av europeiske selskaper.

Her er et utvalg populære amerikanske varer, tjenester og butikkjeder og norske og europeiske alternativer (evt. kvalitetsforskjeller på produktene er ikke vurdert).

Merk at eierstrukturen i børsnoterte selskaper kan være kompleks. Selv selskaper med hovedkontor i Norge eller Europa kan ha betydelige amerikanske eierandeler.