NRK møter fire 10.-klassinger som nylig hadde eksamen i matte.
I mange av oppgavene ble de bedt om å vurdere, begrunne og forklare svarene sine.
Elevene blir blant annet bedt om å fortelle hva som skjer når et dataprogram kjøres. Og om å forklare hva de har tenkt.
«Vis hvordan du har tenkt» går igjen flere steder i årets eksamensoppgave.
Foto: NRK– Jeg savnet veldig at man måtte regne og forstå oppgaven istedenfor å skrive hva du syns. For meg så er ikke det helt matteeksamen, sier Tiril Myhrvold.
10.-klassingene (fra venstre) Tiril Myhrvold, Laila Sofie Goa Sæther, Pernille Kjølseth og Mattia Alessandro Brinza går på Voldsløkka skole i Oslo.
Foto: Knut Are Tornås / NRK– Det var veldig mye forståelse og litt lite regning, legger Laila Sofie Goa Sæther til.
Matteeksamen for 10. trinn ble i år avholdt tirsdag 20. mai. Og rundt 20 tusen kom opp i nettopp matte.
Mattia Alessandro Brinza ble også trukket opp i matte og savnet mer utregninger.
– Under hele eksamenen var det ikke så mye matte, enkeltmatte. Det var bare mer skriving.
Mattia Allessandro Brinza hadde nylig eksamen i matte på 10. trinn
Foto: NRKStor endring
– Dette er en utvikling vi ikke kan se på at fortsetter.
Høyres nestleder Tina Bru sammenligner eksamensoppgavene gitt i 2017 med de som ble gitt i år.
Hun liker ikke det hun ser.
I 2017 var det mange regnestykker der du skal finne ett riktig svar.
En av oppgavene som ble gitt i eksamen i 2017
Foto: NRK / NRKI 2025 er det annerledes. Her finnes det ofte flere riktige svar. Og elevene blir bedt om å «vise hvordan du har tenkt».
En matteoppgave fra årets matteeksamen.
Foto: NRK– Det er et eksempel på at matte har, sånn jeg ser det, og som jeg hører fra mange i akademiske miljøer, utviklet seg til å bli mer et snakkefag enn et fag med to streker under svaret, sier Bru.
Tina Bru ser på eksamensoppgaver fra 2017
Foto: Knut Are Tornås / NRKNå vil hun ha en gjennomgang av læreplaner og ha mer testing av elevens mattekunnskaper uten hjelpemidler.
– Det er mye som tyder på at man har sklidd over i en tilstand hvor man er opptatt av drøftingen, resonnementene, refleksjonen, mer enn at man har klart å ha fokus på det grunnleggende ved å lære seg å regne.
– Hvorfor er det et problem?
– Det er jo et problem for det er det som er basisen for å forstå mattefaget. Så det hjelper ikke at du kan forklare og foreslå en haug av løsninger.
Høyres nestleder Tina Bru mener elevene må regne mer og drøfte mindre i mattefaget.
Foto: Knut Are Tornås / NRKAlle eksamensoppgavene kan leses her.
Færre velger matte
Kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun (Ap) legger skylden på læreplanene som Høyre selv gjennomførte for fem år siden.
– Jeg er enig med Høyre at de læreplanene som de (Høyre red.amn) bestemte, ikke fungerer optimalt. Dette er vi fullt i gang med å rydde opp i. Det er også nedsatt en storstilt evaluering som pågår nå, og som fullføres i løpet av året.
Kari Nessa Nordtun på besøk på en ungdomsskole ved en tidligere anledning.
Foto: Knut Are Tornås / NRK– Hvordan syns du mattefaget fungerer i dag i skolen?
– Det fungerer godt på mange måter, men på enkelte måter ser vi at det ikke fungerer godt. bl.a. ser vi at, etter Høyre innførte de nye læreplanene i 2020, så har andelen som har gått videre med matematikk halvert seg. Så det er svært dårlig, og det er vi fullt i gang med å rydde opp i.
Regjeringen har blant annet bedt Utdanningsdirektoratet se på læreplanene i S-matte.
Målet er å få opp antallet elever som velger de mer avanserte matematikkfagene.
– Vi endrer læreplanen på dette punktet, så flere skal få muligheten til å velge dette.
Det var Jan Tore Sanner fra Høyre som var kunnskapsminister da dagens læreplan ble utviklet. Selv om det var Høyre som innførte læreplanene, mener Tina Bru de nå må revurderes.
Høyres nestleder Tina Bru frykter matte er i ferd med å bli et snakkefag.
Foto: Knut Are Tornås / NRK– Er dette en innrømmelse at det var feil?
– Som jeg sier, så bør vi nok lytte til de tilbakemeldingene. Vi ser jo her også at det har fått noen utslag på eksamensoppgavene. Men jeg tror ikke vi kan legge til at det er hele forklaringen, sier Bru.
Rom for endringer
Utdanningsdirektoratet sier at det er behov for å se på læreplanene i matte.
– Vi har fått tilbakemeldinger om at en del opplever læreplanen i matematikk som utfordrende, og er enig i at det er rom for justeringer. Det kan for eksempel være behov for å tydeliggjøre og poengtere regneferdigheter bedre, ifølge avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet Hedda Huse.
Hun legger til at de ønsker innspill og diskusjon om hva som er viktigst å ta tak i.
Direktoratet skriver at dagens læreplanen legger vekt på at elevene skal forstå det de lærer slik at de kan bruke det i hverdagen utenfor skolen.
Derfor har læreplanen begreper som utforske, forklare og beskrive.
Alle elever må lære grunnleggende regneferdigheter, det er en forutsetning for å mestre faget, ifølge direktoratet.
Publisert 04.06.2025, kl. 19.06