1 month ago
20
Mars 2022: Ukrainske Ljudmyla Rodtsjenko fra Butsja hadde født tre ganger før. Nå ventet hun sitt fjerde barn.
Omstendighetene ble mer dramatisk enn noen kunne se for seg. Det ble også starten på en helt ny og krevende mammarolle.
Like gammel som krigen
Jevhen Stepanenko, som kalles Zhenia, er nå snart tre år. Han leker og smiler, men mamma Ljudmyla merker den underliggende uroen til gutten.
– Han ble født 6. mars 2022. Vi visste ikke hva den neste timen ville bringe, for å ikke snakke om neste dag, sier Rodtsjenko (42) til Reuters.
– Og dagen etter sto en russisk stridsvogn utenfor sykehuset der jeg hadde født.
Da var det bare to uker siden Russland hadde startet den brutale fullskalainvasjonen av Ukraina. Lite visste familien at Butsja senere skulle bli kjent som selve symbolet for russernes grusomheter.
Da gutten var tre dager gammel, turte ikke Rodtsjenko å bli i Butsja lenger. De russiske styrkene rykket stadig fremover i byen. Hun pakket sønnen inn tepper og flyktet fra hjembyen med alle sine fire barn.
– Det var en veldig vanskelig reise for en så liten baby. Han var helt pakket inn i tepper. Han måtte tåle kulde og frost, forteller Rodtsjenko.
Småbarnsmoren måtte få varmt vann fra ukrainske soldater ved kontrollposter for å kunne lage morsmelkerstatning.
Masseflukt
Kort tid etter den dramatiske flukten, hadde russiske styrker fått kontroll over hele hjembyen hennes.
Krigen utløste en masseflukt. I dag er 3,55 millioner mennesker internt fordrevet i Ukraina, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).
I tillegg har 6,75 millioner flyktet ut av landet. De aller fleste av disse er kvinner og barn.
Rodtsjenko ønsket også å forlate landet, men det ble for vanskelig og dyrt.
Zhenia er ett av tusenvis av ukrainske barn som ikke har opplevd noe annet enn krig.
Demografisk krise
Samtidig har krigen skapt en demografisk krise i Ukraina, ifølge FNs befolkningsfond (UNFPA).
Det fødes nå under ett barn per kvinne, som er det laveste i Europa.
Tall fra Ukrainas helsedepartement understreker utviklingen: I 2023 ble det født i gjennomsnitt 16.000 barn hver måned. Til sammenligning ble det i årene før fullskalainvasjonen født mellom 21.000 og 23.000 babyer per måned.
Landets befolkning har minket med hele ti millioner siden 2014, da krigen startet etter at Russland annekterte Krym.
Rodtsjenko søkte tilflukt i Poltava fylke frem til russerne ble jaget ut av Butsja. Hun ble sjokkert da hun fikk vite om alt som hadde skjedd i hjembyen: Tortur, voldtekter, massedrap.
Barnehage i bomberom
Da russerne ble presset ut av byen, lå det flere titalls døde sivile langs veiene. Flere var regelrett henrettet.
Moskva har gjennom hele krigen nektet for å drepe sivile, til tross for alle bevisene. De har til og med hevdet at drapene i Butsja ble iscenesatt.
I all brutaliteten, har ukrainske foreldre tatt et valg. De vil skape en så normal hverdag som mulig for barna sine.
– Jeg prøver å sørge for at Zhenia får en normal barndom. Jeg fokuserer ikke oppmerksomheten på luftalarm og sirener, sier hun.
Men hun lykkes bare delvis.
– Når jeg får luftalarmvarsler på telefonen min, sier sønnen min: «Mamma. Jeg er redd, jeg er redd».
16 barn i uken
Også mange barn blir ofre for Russlands voldsomme angrep.
Gjennom tusen dager med krig, har minst 659 ukrainske barn blitt drept. 1747 har blitt skadet. Det viser tall fra Unicef.
Det betyr at i snitt har 16 barn blitt skadet eller drept hver eneste uke siden 24. februar 2022.
12. november ble en mor og alle hennes tre barn drept under et russisk angrep mot storbyen Kryvyj Rih. Den yngste datteren var kun to måneder gammel.
Rodtsjenko frykter at kampene kan fortsette i årevis. Russland har framgang i øst. Sakte, men sikkert, tar de landsby for landsby.
På toppen av dette frykter ukrainerne at de skal miste sin aller viktigste allierte i krigen etter at Donald Trump vant presidentvalget.
– Jeg vil så gjerne at krigen skal ta slutt. Jeg vil at barna mine skal ha en lys fremtid, sier småbarnsmoren.
LEKER: Barnehageansatte forteller at barna i Butsja er preget av krigen, men de prøver alt de kan å opprettholde en normal hverdag. Foto: Reuters
Barnehagepedagog Natalija Tatusjenko styrer barnehagen som Zhenia går i. Hun forteller at barna er mer sensitive nå enn barn var før krigen.
– De er veldig redde for å bli skilt fra moren sin, sier hun.
Bortsett fra det oppfører de seg som barn flest, og Tatusjenko håper lærdommen fra barndommen vil gjøre at de blir flinkere til å håndtere stress når de blir større.
English (US)