– Vi vil få mer av dette

2 hours ago 1



Enormt steinras:

Det voldsomme steinraset på E134, vil sperre hovedfartsåren mellom øst og vest i mange dager. Eksperter mener vi må venne oss til dette.

 Christian Lee
SMADRET: Det er ikke mye igjen av pickupen til Frode Mæland, etter det massive steinraset. Foto: Christian Lee

Publisert 02.03.2026 20:58

Saken oppsummert

  • Et stort steinras har stengt E134 ved Fjæra i Etne.
  • Veien vil tidligst åpne igjen onsdag kveld.
  • Raset har forårsaket store skader, men ingen ble skadet.
  • Eksperter advarer om flere slike hendelser grunnet klimaendringer.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Søndag formiddag gikk et uvanlig stort ras over E134 ved Fjæra i Etne. 

Dette gjør at hovedfartsåren mellom Østlandet og Vestlandet er stengt.

– Veien åpner igjen tidligst onsdag kveld, sier Svenn Egil Finden, avdelingsdirektør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen. 

 Lars Olve Hesjedal / Statens vegvesen
TEORI: Avdelingsdirektør Svenn Egil Finden i Statens vegvesen har en teori om hvorfor det digre raset gikk. Foto: Lars Olve Hesjedal / Statens vegvesen

Området der steinene har løsnet ligger 400 meter over havet, i en bratt fjellside. 

Vegvesenet opplyser at det er krevende å etablere tilkomst med tau fra toppen av fjellet og ned til rasområdet.

– Sikkerhet er det viktigste, Når vi har trygg tilkomst til stedet hvor skredet startet, kan vi få oversikt og planlegge videre tiltak, sier Finden. 

Sjeldent stort 

Ras er ikke uvanlig på Vestlandet. Men søndagens ras defineres som eksepsjonelt og enormt. 

– Det er heldigvis sjelden det er så store steinblokker som kommer ned, sier Finden til TV 2. 

 Statens vegvesen
ENORME: Steinblokkene som har kommet ned er så store at de må sprenges, før de kan fjernes. Foto: Statens vegvesen

Raset knuste både biler, vei og ødela bygninger, og 12 personer ble evakuert. Heldigvis kom ingen personer til skade.

I og med at raset var uvanlig massivt, opplyser veivesenet at det et stort og krevende opprydningsarbeid som må til – både i fjellsiden og i veibanen – før europaveien kan åpnes igjen. 

– Været spiller et puss

Avdelingsdirektøren opplyser at de har hatt geologer på stedet både søndag og mandag. 

– Deres vurderinger er avgjørende for hvilke grep vi gjør videre, sier Finden. 

I tillegg må fjellpartiet vurderes av et klatrelag, da hele det lange og brede skredløpet må undersøkes grundig for ytterligere rasfare.

Opprydningsarbeidet kan først påbegynnes, når området blir vurdert som trygt. 

– Det er et omfattende arbeid, der sikkerheten til mannskapene våre er det viktigste. Været spiller oss et puss nå. Dersom det kommer mye nedbør, er det ikke stabilt nok til å sende folk opp i fjellsiden, sier Finden. 

Teori om raset 

Det var uvanlig mye trafikk i dette området søndag, da det var siste dag i vinterferien i Vestland, Buskerud, Rogaland og Innlandet. 

Raset på E134 førte til at bilister ble omdirigert til mindre småveier, som riksvei 13. 

Dette er veier som er svært smale og ikke tåler stor trafikk, noe hjemreisende bilister fikk merke søndag. 

 Emil Solbakken / Statens vegvesen
UNDERSØKES: Veivesenets geolog var oppe i helikopter for å undersøke rasområdet. Foto: Emil Solbakken / Statens vegvesen

Som om det ikke var nok, gikk det også steinras på omkjøringsveien, riksvei 13 ved Lovraeidet i Suldal, søndag kveld. Her ble en bil truffet, men ingen personer ble alvorlig skadet. Riksvei 13 ble åpent igjen mandag formiddag. 

Vegvesenet vet at situasjonen vil føre til utfordringer for trafikkavviklingen så lenge E134 er stengt. De råder trafikanter, og ikke minst tungtransport, til å vurdere andre ruter, E18 og E39 om Sørlandet kan være aktuell. Mens ferga Hjelmeland – Nesvik, på riksvei 13, går døgnet rundt de to neste nettene.

Avdelingsdirektøren har en teori om hvorfor det enorme raset gikk nå. 

– Vi har hatt en lang periode med frost, som har gått langt inn i fjellet. Når vi deretter har fått mildvær, renner det vann ned i fjellets sprekker. Men når fjellet fortsatt er så kaldt, blir det frostspreng – som har svært stor sprengkraft og er vanskelig å forhindre.

– Forskere er tydelige på at klimaendringer vil føre til mer nedbør og hyppigere og større skred. Er søndagens store skred noe vi må forvente oss mer av? 

– Ja, vi vil få mer av dette. Både flere og større skred, men også på steder der vi ikke har vært vant til skred fra tidligere, sier Finden. 

Read Entire Article