– Vi trenger trygghet

– Det er vondt å ikke vite om jeg kan forsørge sønnen min, sier ukrainske Sofiia Kalustova.

Oppholdstillatelsen går ut til våren – rett før hun fullfører utdannelsen som sykepleier ved UiA.

Hun vet ikke om hun rekker å bli ferdig.

– Jeg vil så gjerne få meg en relevant jobb, og være trygg på at jeg har penger til mat og regninger.

Hjemmet er jevnet med jorden

Sofiia hadde et godt liv med egen leilighet og sikker jobb i helsevesenet i Ukraina. Sønnen hennes, som nå er 11 år, har flere diagnoser og spesielle behov. Etter invasjonen av Russland ble det vanskelig å få tak i nødvendig helsehjelp til gutten i hjemlandet.

– Vi kom til Norge i 2022. Da trodde jeg det bare var snakk om kort tid før vi kunne flytte hjem igjen.

Etter hvert innså hun at det ville ta tid, og at hun måtte prøve å bli integrert i det norske samfunnet.

– Jeg fikk mine foreldre til å komme til Norge for å passe sønnen min. Dermed kunne jeg lære meg norsk og ta en norsk fagutdanning.

Ingen lovnad fra myndighetene

Ukrainere er den største flyktninggruppen i Norge. Per 1. september i år hadde om lag 94.000 ukrainere fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse. Det bor i dag i underkant av 85.000 ukraniske flykninger i Norge. 40 prosent av dem i alderen 20–66 år er i jobb.

Sofiia er blant gruppen først ankomne ukrainere til Norge, som i utgangspunktet har fått kollektiv beskyttelse i fire år.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen svarer generelt når vi spør om Sofiias situasjon.

– Slik det er i dag har regjeringen hjemmel til å bestemme at de som har hatt kollektiv beskyttelse i fire år, skal få denne forlenget for et femte år.

Enn så lenge har ikke Sofiia fått bekreftelse på om det gjelder henne. Aas-Hansen vil heller ikke gi noen garanti.

– Jeg har forståelse for at fordrevne fra Ukraina opplever fremtiden som usikker. Men ordningen med kollektiv beskyttelse er midlertidig.

Hun vil ikke nå si hvor lenge oppholdstillatelsene vil gjelde.

– Men vi vil ta stilling til spørsmålet om forlengelse i god tid før mars 2026, når de først ankomne ukrainerne har hatt kollektiv beskyttelse i fire år.

– De må få tid til å fullføre

Sofiias advokat, Félix Olivier Helle, i Humlen & Helle Advokater AS, mener at ukrainere som står i fare for å miste sin kollektive beskyttelse, men som holder på med en norsk utdanning, bør få tilstrekkelig tid til å fullføre denne.

– Etter endt utdanning vil de kunne oppfylle vilkårene for oppholdstillatelse som faglært.

Han mener det er i alles interesse at ukrainerne får anledning til å etablere alternative oppholdsgrunnlag.

– Norge bruker allerede mye penger på at ukrainere skal bli integrert og fagutdannet. Derfor bør de få en reell mulighet til å bli en viktig ressurs på det det norske arbeidsmarkedet.

– Søknaden ble avvist

Siden Sofiia har en sønn med store omsorgsbehov, er hennes situasjon ekstra krevende, fortsetter advokaten.

– Familien ble først plassert i en kommune hvor sønnens omsorgsbehov ikke ble ivaretatt. Da de flyttet til Kristiansand høsten 2023, for at Sofiia skulle begynne på UiA og sønnen få nødvendig skolegang, ble det søkt om sekundær bosetting.

Søknaden ble avvist.

– Dermed mistet Sofiia støtteordningen hun normalt ville hatt krav på. Det gjør at familien har havnet i en veldig vanskelig økonomisk situasjon.

LEVER I UVISSE: – Vi trenger trygghet. Det er vondt å leve med usikkerheten, og ikke vite om jeg kan gi min sønn en god framtid.

Sofiia bekrefter at økonomien er svært stram, og at usikkerheten rundt fremtiden tærer.

– Vi fire lever i hovedsak på mitt stipend og studielån, samt lønnen jeg har fra deltidsjobben ved et sykehjem.

Hennes ønske er å få tid på seg til å fullføre utdannelsen, og få en sikker jobb og en trygg bolig i en kommune som også kan ivareta sønnens behov.

– Det handler om å kunne gi min sønn en trygg framtid.