Vi trenger ikke la sekken ta et sete på bussen

Vi trenger en ny hverdagskultur. En kultur der vi tør å vise hensyn, ikke bare tie stille. Foto: Shutterstock

DEBATT: Samfunnet vårt bygger friheten vår på gjensidig respekt. Det betyr at vi skal kunne være oss selv, men også se hverandre. Frihet uten hensyn blir egoisme. Hensyn uten frihet blir kontroll.

Det er balansen mellom disse som skaper et samfunn der både individ og fellesskap trives. Siddiser viser respekt ved å unngå å forstyrre andre. Vi setter oss alene på bussen, småprater ikke med fremmede. Normen bygger på gode verdier: selvstendighet, likestilling og frihet. Men den skaper også avstand der fellesskap burde vokse.

Vi ser det hver dag. På bussen tar sekken et sete, midtgangen fylles, og folk står tett som sild i tønne. På Gamlingen fylles kantene i halvparten av hovedbassenget med folk som vil slappe av, mens de som vil svømme, må presses inn i tre baner. Det er ikke ond vilje – det er kultur.

Kommune og fylke kutter busser, svømmehaller og fritidstilbud, samtidig som behovene for å redusere utslipp fra veitrafikk og ivareta folkehelse øker. Økonomien er presset. Midt i tallene må vi spørre: Handler gode offentlige tjenester bare om økonomien, eller har brukerkultur også noe å si?

Fellesgoder fungerer best når vi bruker dem med omtanke. Når vi lar sekken ta et sete, eller blokkerer tre baner for å slappe av, svekkes fellesskapet. Frihet og fellesskap er ikke motsetninger – de forutsetter hverandre. Vi trenger en ny hverdagskultur. En kultur der vi tør å vise hensyn, ikke bare tie stille. Respekt er ikke fravær av kontakt. Respekt er viljen til å møte andre med omsorg og ansvar. Når økonomien er presset, vil vi trenge mer av den enn noensinne.