Vi trenger et system som faktisk setter barna først

Forskning viser at det å være barn med rusproblemer i familien, gir økt risiko for utenforskap, dårlig helse og svekket arbeidsevne. Med den nye rusreformen forventer vi at regjeringen ikke igjen tillater at barna blir stående på sidelinjen. Her bør Agderbenkens stortingsrepresentanter stå opp for barna!

Fine formuleringer

Regjeringen Støre la opp til forventninger da de lanserte rusreformen for ett år siden. Regjeringen fremmer i særlig grad bruker-, pasient- og pårørendeperspektivet i tjenestetilbudene til personer med rusmiddelproblemer. Ivaretakelse av barn som pårørende skal særlig styrkes med familieorientert behandling. Men hvor stor plass får barna og andre pårørende i praksis?

Åpen

Formuleringene «brukere og deres pårørende» er flittig brukt i offentlige dokumenter, så også i rusreformen. Det er bra! Samtidig savner vi barnas stemme under den viktige overskriften «Bruker-, pasient- og pårørendeundersøkelser» (kapittel 6.6). Akkurat her er ikke en eneste pårørendeundersøkelse tatt med!

Vi vet nok

Som forskere og klinikere har vi lenge visst hva barn som pårørende trenger. For 10 år siden fulgte vi 534 familier med forskning, gjennom den nasjonale «Barn som pårørende»-multisenterstudien. Denne ble utført på oppdrag fra Helsedirektoratet, hvor Sørlandet sykehus sammen med fire andre helseforetak var med. Målet var å undersøke om spesialisthelsetjenestene fulgte opp de lovpålagte forpliktelsene om å ivareta barn som pårørende. Pasienter, barn og den andre forelderen deltok i studien.

Hovedfunnene var tydelige. Bare halvparten av sykehusene fulgte opp lovpålagte forpliktelser overfor barn som pårørende. Mange barn av forelder med rusproblemer, rapporterte om manglende informasjon, lav livskvalitet og en hverdag preget av utrygghet. Flere av disse barna tok på seg tunge omsorgsoppgaver, og vokste opp under fattigdomsgrensen.

Helsedirektoratet ba oss forskere om å gi noen anbefalinger til både spesialist- og kommunehelsetjenester på bakgrunn av rapportens resultater. Vi anbefalte derfor at helsetjenestene måtte kvalitetssikre oppfølgingen, og styrke samarbeidet mellom tjenester. Vi anbefalte i tillegg å innføre ordninger som familiekontakt og familieplan for familier med sammensatte behov.

Trenger planer som følges opp

I rusreformen nevnes tiltak som pårørendeavtaler, økt involvering av familier og mulighet for å dekke reiseutgifter for barn og søsken. Dette er viktige skritt, og vi venter spent på hvordan tiltakene skal gjennomføres i praksis.

Vi trenger konkrete planer, tydelige forpliktelser, forankret i et system som faktisk setter barna først.

Et politisk ansvar

Barn som vokser opp i familier med rusproblemer, har ikke tid til å vente på nye utredninger. Vi vet allerede nok om hva de trenger: stabilitet, informasjon, støtte og tjenester som ser hele familien – ikke bare pasienten, eller den som har rusmiddelproblemer.

Rusreformen har potensial til å gi disse barna en bedre fremtid. Men da må regjeringen være kjapp med å ta opp sin egen stafettpinne. Vise vilje til å forplikte seg til konkrete tiltak som sikrer oppfølging av barn og familier på tvers av tjenester. Dette er et politisk ansvar. Barns behov må ikke drukne i byråkratisk språk eller bli stående i en overskrift.

Handlingen må komme nå

På ettårsdagen for rusreformen, venter vi i spenning på hvordan regjeringen tar stafettpinnen videre for å følge opp reformen. Det skorter ikke på kunnskapsgrunnlag for å kunne handle. For barna som deltok i vår studie for 10 år siden, er barndommen gått. Vi forventer også at Agderbenkens stortingsrepresentanter følger opp barnas perspektiv i rusreformen. En barndom settes ikke på vent!