2 weeks ago
14
Jeg frykter at den norske hjelpen til Ukraina også fremover blir for liten og kommer for sent.
PINLIG FORSKJELL: – Vi er det nordiske landet som både har bidratt minst til Ukraina og har det slappeste sanksjonsregimet ovenfor Russland, skriver Jan Ottesen. På bildet: Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, Sveriges statsminister Ulf Kristersson, Finlands president Alexander Stubb og Jonas Gahr Støre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
JAN OTTESENNorsk-ukrainsk venneforening
Ukraina befinner seg i en desperat situasjon og er helt avhengig av vår støtte for å overleve som nasjon.
I kveld blir det en felles nordisk TV-sendt debatt om Krigen i Ukraina. Her deltar nordiske statsråder, eksperter og Natos-generalsekretær Jens Stoltenberg.
Debatten kan bli en pinlig affære for Norge.
Til tross for enorme inntekter fra salget av olje og gass, er vi det nordiske landet som både har bidratt minst til Ukraina og har det slappeste sanksjonsregimet ovenfor Russland.
Ukraine Support Tracker ved Kiel Institute for the World Economy har siden Russlands fullskalaangrep kartlagt de ulike landenes støtte til Ukraina.
De siste tallene fra august viser at Norge ligger langt bak alle våre naboland både målt mot BNP og i faktiske tall.
I andel av BNP har den danske støtten til Ukraina vært fire ganger større enn den norske, mens for Sverige og Finland har den vært dobbelt så stor.
Sammen med Estland er danske skattebetalere de som har bidratt mest til Ukrainas motstandskamp. Vi må helt ned til plass fjorten før vi finner Norge.
Under sikkerhetskonferansen i München var den danske statsministeren Mette Fredriksen klar på at Nato-landene må gjøre langt mer for Ukraina: «I think it's quite clear to all of us that it's not enough. We have to speed up and scale up».
Da Ukraina var i en akutt mangel på ammunisjon, fulgte Mette Fredriksen opp med å donere hele landets lager av artillerigranater. Før dette hadde man sendt alle sine moderne Caesars kanoner til Ukraina.
Danmark har imidlertid gitt langt mer enn bare artilleri og den direkte danske støtten til Ukraina så langt, tilsvarer 87 milliarder kroner (54,3 mrd. DKR).
Dette kommer i tillegg til støtten og lånene som Danmark er med og finansierer gjennom EU.
Til sammenligning, er hele det norske 5-årige Nansen-programmet på 75 milliarder kroner.
Norge ligger også etter Danmark og de andre nordiske landene når det kommer til sanksjoner mot Russland.
Våre naboland har lojalt fulgt opp EUs sanksjoner og har stengt sine havner for russiske fiskebåter. Norge har på sin side valgt å gjøre unntak og fungert som en frihavn og bakdør for oligark-eid russisk hvitfisk inn til EU-markedet.
Siden 2022 har Russland tjent over 4 milliarder kroner på å lande torsk i Norge. Ifølge Fiskeribladet har norske industriaktører spart millioner på å lovlig hvitvaske russerfisken før den når EU.
Å ha svakere sanksjoner enn våre naboland har således vært en god butikk for både Norge og de russiske oligarkene.
Hva tenker du?Bør Norge gire opp støtten til Ukraina? aJa, vi må gi minst like mye som våre nabolandbNei, vi bidrar nok alleredecVi bør gjøre alt vi kan for å få til en fredsavtale mellom Putin og ZelenskyjMed våre økonomiske ressurser kunne Norge gjort en stor forskjell for Ukraina. At Norge nå ligger langt bak våre naboland gir et tydelig signal om at vi har begrenset vilje til å prioritere europeisk sikkerhet.
Dette er et forhold som forsterkes av at Norge har hatt merinntekter fra høye olje- og gasspriser på minst 1500 milliarder bare i 2022 og 2023.
Å forvente at danske, svenske og finske skattebetalere skal bidra langt mer til Ukraina enn det vi gjør, er en farlig øvelse i solidaritet – ikke minst for et land som selv har lang grense til Russland.
Til den svenske avisen Expressen, satte forfatteren David Lagercrantz ord på det det mange i våre naboland nå føler:
«Norge skulle – utan att det kostade landet mycket – kunna gå i täten för att säkra freden i Europa, och skydda demokratierna på kontinenten, men gör märkligt lite».
I KYIV: – Espen Barth Eide og Norges handlekraft har ikke imponert våre nordiske naboer, skriver kronikkforfatteren. Foto: SERGEY DOLZHENKO / EPA / NTBDa utenriksminister Espen Barth Eide besøkte Kyiv i april, gjentok han budskapet til Mette Fredriksen om at «We should all do more to support Ukraine in its struggle against Russian aggression.»
Norges handlekraft i etterkant har verken imponert våre nordiske naboer eller ukrainske allierte.
De norske havnene er fremdeles åpne for russiske båter, den norske støtten til Ukraina er mer eller mindre uendret sammenlignet med 2023 og regjeringen har brukt fem måneder på å vurdere om Nansen-programmet kanskje skal utvides.
Den ukrainske antikorrupsjonsaktivisten Olena Halushka skrev nylig på X at «We desperatly need more leaders like Mette Fredriksen and Kaja Kallas».
20. september skal statsminister Støre møte på Stortinget for å informere om den videre støtten til Ukraina.
Jeg frykter at den norske hjelpen også fremover blir for liten og kommer for sent i forhold til hva vi virkelig kunne bidratt med.
Trolig hadde Ukraina og europeisk sikkerhet vært langt tryggere om Norge også hadde vår egen Mette Fredriksen.
English (US)