Vi tar for mange blodprøver: – Man skal ikke stikke pasienten mer enn nøvendig

Har du tatt en blodprøve selv om du ikke var syk? Det gjør altfor mange av oss, ifølge ny rapport.

Bioingeniør Ahn Tran gjør en manuell analyse av blod til en forskningsstudie. Foto: Paal Audestad

Lyden av roboter fyller laboratoriet på Radiumhospitalet. Her jobber både maskiner og mennesker på spreng for å analysere alle blodprøvene som kommer inn.

På hele Oslo universitetssykehus (OUS) tas det et tusentall prøver hver dag.

– Jeg tror vi rapporterer ut ett svar hvert andre sekund, sier Andreas Matussek, klinikkleder for laboratoriemedisin ved OUS.

Innenfor medisinsk biokjemimedisinsk biokjemiInnenfor medisinsk biokjemi analyseres hovedsakelig blodprøver, men også prøver fra urin, cerebrospinalvæske (fra hjernen og ryggmargen) og andre kroppsvæsker. analyseres hovedsakelig blodprøver, men også andre kroppsvæsker som urin. Over halvparten av prøvene som tas på OUS, er innen medisinsk biokjemi, og Matussek anslår at det tas rundt 12 millioner analyser hvert år.

Det er altfor mye, ifølge en ny rapport.

– Tanken er at det bør finnes mulighet for å få ned dette tallet.

Andreas Matussek mener at man blant annet kan bruke pengene som spares på å ta færre unødvendige prøver på mer automatisering. Foto: Paal Audestad

Forskjeller innad i landet

Helseinstitusjoner over hele landet har kartlagt bruk av laboratorieprøver fordelt på fire områderfire områderKlinisk farmakologi (legemidler, rusmidler og medisiner), Immunologi og transfusjonsmedisin (immunforsvar og blodoverføring), Mikrobiologi (levende organismer som bakterier og virus) og Medisinsk biokjemi (kroppsvæsker som blod og urin) innen laboratoriemedisin.

– Noen deler av landet bruker flere laboratorietjenester enn andre, sier Gunnar Mellgren. Han er direktør ved Laboratorieklinikken i Helse Bergen og en av deltagerne i det nasjonale prosjektet.

Helse Sør-Øst, som i større grad bruker private laboratorier, har et høyere forbruk, spesielt rundt Oslo-regionen, mens enkelte områder av Vestlandet og Nord-Norge bruker færre analyser, opplyser Mellgren.

Blodprøver fra Radiumhospitalet. Prøver for senkningsreaksjon måler hvor raskt de røde blodcellene synker. Synker blodet raskt, er det en indikasjon på at pasienten er syk. Foto: Paal Audestad

– Viktig at vi unngår å sløse

Problemet er at overforbruk av laboratorietjenester kan føre til overbehandling. Det sier Ina Wille. Hun er prosjektleder og spesialrådgiver i Helse Vest RHF.

Om en person har vært hos fastlegen og tatt en blodprøve, og det gjøres 30 forskjellige analyser på den, vil sannsynligvis én eller to av svarene avvike fra normalen.

– Det er helt normalt at noen verdier ligger utenfor normalområdet, men det kan føre til at legen gjør ytterligere undersøkelser for å være helt sikker. Det kan igjen føre til unødvendig utredning og overbehandlingoverbehandlingBehandling av pasienter som ikke har effekt på sykdommen, eller som gjør mer skade enn nytte. .

I rapporten foreslås det at undersøkelsene målrettes bedre, og at man kun tar de prøvene som er nødvendige for pasientens symptomer.

– Med den befolkningen vi har i dag, blant annet med mange eldre, er det viktig at vi forsøker å oppnå størst mulig helsegevinst i befolkningen, unngår å sløse, og at vi bruker ressursene våre riktig.

Det blir stadig vanskeligere å rekruttere bioingeniører. Foto: Paal Audestad

Kan spare hundrevis av millioner kroner

I tillegg er det utfordringer med å skaffe nok bioingeniører til å utføre alle analysene.

Ved Radiumhospitalet forteller bioingeniør og seksjonsleder på avdeling for medisinsk biokjemi, Kirsti Vangsnes, at det er blitt vanskeligere å rekruttere bioingeniører.

– Det blir knapphet på bioingeniører i større og større grad. Det er et problem. Økningen i bruk av laboratorietjenester har ikke ført med seg en økt mengde bioingeniører.

Vangsnes mener det er viktig at bioingeniører bruker arbeidstiden på å analysere de nødvendige prøvene.

Prøvene er også kostbare.

– For meg handler det mye om rett bruk av skattepengene. Norge kan nok spare et hundretall millioner kroner om man gjør kloke valg, mener Matussek.

Seksjonsleder Kirsti Vangsnes og klinikkleder Andreas Matussek står ved siden av automatiske analysemaskiner. Foto: Paal Audestad

– Håper det funker

Fürst Medisinsk Laboratorium er et privat laboratorium og det største laboratoriet i Norge. Der er de opptatt av ikke å gjøre unødvendige analyser.

For å unngå det bruker de IT-løsninger som hjelper legene med å se hvilke analyser og prøver som er blitt tatt tidligere, og ved å lagre prøverørene i en uke slik at det kan gjøres nye analyser om nødvendig, forklarer administrerende direktør Håvard Selby Ebbestad.

– På den måten trenger man ikke å innhente unødvendig mange analyser i første omgang.

Hvorvidt tiltakene funker, er vanskelig for Fürst å måle.

– Men vi håper og tror at det funker, sier Ebbestad.

Bioingeniørene Anh Tran og Somayeh Jafari gjør analyser av blodprøver på Radiumhospitalet i Oslo. Foto: Paal Audestad

– Skal ikke stikke pasienten mer enn nødvendig

Rapporten peker på at laboratoriene kan tjene penger på å utføre analyser med lav nytte fordi enkelte analyser gir inntekter som er vesentlig høyere enn driftskostnadene.

– Sånn som det er nå er det altså lønnsomt å levere mange analyser for private og offentlige laboratorier, sier Mellgren.

I rapporten foreslås det en rekke tiltak for å få ned overforbruket. Tiltakene deles inn tre grupper:

• Finansiering og forskriftsendringer
• Optimalisering av IT-tjenester
• Kompetanseheving og faglige anbefalinger

Noen av disse tiltakene er blitt testet ut i Helse Bergen.

Justering av analysepakkeranalysepakkerEn liste over anbefalte laboratorieanalyser ved gitte symptomer. og lengre intervaller mellom tester har gitt 15–18 prosents reduksjon i bruken av laboratorieanalyser på avdelingene hvor det er blitt iverksatt tiltak.

– Vi har dyktige leger som har vært gode rollemodeller. Det er legene som skal bestemme hvilke prøver som bestilles, og man skal ikke stikke pasienten mer enn nødvendig, sier Mellgren.