Iranere frykter regimets hevn

Millioner av iranere holder pusten mens de venter på at ayatollaen våger seg ut av hemmelig bunkeren sin. Hva blir hans neste trekk?

Irans øverste leder, Ali Khamenei, ledet bønnen under et møte med høytstående militære i Teheran 21. april 2024. Nå skal flere av dem ha blitt drept i Israels angrep. Foto: AP/NTB

I nesten to uker forsvant Irans øverste leder, ayatollaayatollaEn ayatolla er en ærestittel for fremtredende sjiamuslimske rettslærde. Tittelen brukes særlig i Iran. Ayatolla Khomeini og ayatolla Ali Khamenei er eksempler på kjente ayatollaer som har hatt stor politisk innflytelse i Iran. Ali Khamenei (86), fra offentligheten. Han skal ha oppholdt seg i en hemmelig bunker mens krigen mot Israel raste.

Først torsdag viste han seg igjen. I en fjernsynssendt tale, hans første siden våpenhvilen med Israel, gratulerte Khamenei det iranske folket med «seieren over Israel».

Khamenei antas fortsatt å være i skjul i frykt for å bli drept av israelerne. Selv statsrådene hans har ikke hatt kontakt med ham.

Spørsmålet alle stiller seg, er: Hva blir hans neste trekk? Vil han trekke Iran i en enda mer ekstrem retning?

Frykter at regimet straffer sitt eget folk

Krigen mellom Israel og Iran varte i 12 dager. I løpet av krigen tok Israel kontroll over det iranske luftrommet. Israel gjennomførte også en intensiv etterretningsoperasjon inne i Iran. De drepte 30 høytstående generaler i Revolusjonsgarden, som del av en operasjon de kalte «Rising Lion».

Iran svarte med missilangrep.

Totalt ble 29 mennesker drept i Israel. Minst 627 mennesker mistet livet i Iran. Mange av dem sivile.

– Regimet i Iran er såret og har tapt ansikt. De klarte ikke å ta hevn på Israel. Nå lar de det gå ut over sitt eget folk i stedet, sier Taraneh (28) fra Tehran til Aftenposten. Hun vil ikke oppgi fullt navn av hensyn til sikkerheten.

Iran har arrestert mange for angivelig samarbeid med Israel, melder Amnesty International. Menneskerettighetsorganisasjonen advarer om at regimet bruker tortur og dødsstraff som virkemidler for å skremme befolkningen. Myndighetene har også selv tatt til orde for raske rettsprosesser og henrettelser.

Regimet i Iran sier de har arrestert 700 personer under krigen. De er anklaget for å ha spionert for Israel.

Iran svarer med strengere lover og henrettelser

Noen dager før det ble inngått våpenhvile, meldte også USA seg på og bombet tre atomanlegg i Iran.

Iran er hardt rammet etter de israelske og amerikanske angrepene. De har svart med å stramme inn sikkerheten, forteller journalist og politisk aktivist Adnan Hassanpour til Aftenposten.

Han ble dømt til døden i 2007 for spionasje. Etter å ha tilbrakt nesten ti år i fengsel, ble han løslatt i 2016.

Rett etter våpenhvilen mellom Iran og Israel kunngjorde talsmannen for det iranske rettsvesenet at nye lover var på vei. Disse lovene skal gjøre det enklere å straffeforfølge folk for spionasje.

Taraneh flyktet fra Teheran med familien da krigen startet. Nå forteller hun at broren hennes lever i skjul. Han lever i frykt fordi han ble pågrepet under protestene mot det iranske regimet i 2022, sier hun.

Nylig ble tre kurdiske menn – Idris Ali, Azad Shojaei og Rasul Ahmad Rasul – henrettet.

Idris Ali (fra venstre), Rasul Ahmad Rasul og Azad Shojaei ble nylig ble nylig henrettet. Foto: X

De ble arrestert for tre år siden, anklaget for våpensmugling i forbindelse med attentatet på en iransk atomforsker. Myndighetene selv har innrømmet at de tre ikke visste noe om attentatet.

Likevel ble mennene nå henrettet etter en rask dom.

Siden krigen med Israel startet, er minst seks personer blitt henrettet for angivelig å ha spionert for Israel.

Straffes for israelsk spionasje

Regimet sa åpent at Israels hemmelige operasjoner hadde vært en suksess. Hvorfor sa det det?

Rett og slett for å ha en grunn til å gjennomføre massearrestasjoner, skriver Iyad el-Baghdadi på X. Han er forfatter og menneskerettighetsforkjemper bosatt i Norge.

Nå har regimet et påskudd og kan si: «Vi er blitt infiltrert», hevder han.

Israel har i lang tid hatt agenter inne i Iran. Israels etterretningstjeneste, Mossad, har for eksempel flere ganger utført operasjoner i Iran.

– Vi som bor ved grensene, er redde. Vi blir fort mistenkt for å ha samarbeidet med Israel, sier Ali (25) fra Bukan, til Aftenposten.

– Israel har spioner helt øverst i systemet, og nå frykter vi at regimet vil ta hevn på vanlige folk som oss.

Iran viste frem raketter under forsvarsuken i Teheran. Foto: Vahid Salemi, AP/NTB

Landet står ved et veiskille

Ifølge eksperter kan krigen kan føre til at militære hardlinerehardlinereEn person som holder fast ved en streng og kompromissløs holdning, spesielt i politiske eller ideologiske spørsmål overtar makten fra de religiøse lederne. De mener at regimet vil bli mer ekstremt under militært press. Det skriver det britiske nyhetsmagasinet The Economist.

Eksperter peker på at denne krigen kan svekke reformistene, inkludert den sittende presidenten. Samtidig kan de mest ekstreme gruppene få enda mer makt.

Regimet kommer neppe til å kollapse. I stedet blir det sannsynligvis enda strengere. Dette er fordi det foregår en intern maktkamp, skriver el-Baghdadi.

Krigen kan ha ført til at de mer moderate kreftene i Iran taper makt. De satset på diplomati, men endte opp med å bli ydmyket. Dette gjør at den kompromissløse fløyen kan si «hva var det vi sa?» og hevde at deres harde linje var den riktige, legger han til.

Hassanpour sier flere av Khameneis mest lojale kommandører ble drept i krigen. Det er færre ekstremister i toppen. Derfor kan teknokratene bruke sin innflytelse i systemet.

– Vestlige land prøver også å styrke teknokraterteknokraterEn teknokrat er en person som utøver makt på grunnlag av sin faglige ekspertise. og svekke Khameneis makt og de mest ekstreme kreftene. Målet er å innføre noen reformer, hevder Hassanpour.

Hassanpour mener at Khamenei holder fast ved ekstreme ideer og fiendtlighet mot Israel og USA. Han advarer om at dette kan trekke Iran inn i en ny krig med Israel.