Vi tåler ikke varmen

12 hours ago 2

Vesteuropeiske land som mange av oss skal besøke i sommer, er rammet av en tidlig hetebølge.

Vi bor i den verdensdelen som varmes opp raskest.

Brannvesenet kjemper mot skogbranner i mange land, og i Frankrike, Spania, Italia, Portugal, Tyskland og Nederland er det sendt ut varsler om at det kan bli så varmt at det er en fare for folks helse.

Det er med andre ord ikke bare i «Syden» vi må stålsette oss på å møte ekstrem varme.

Vanligvis kommer slike hetebølger i juli eller august, ikke i juni, ifølge en ekspert i EUs Copernikus-prosjekt.

Temperaturene ligger enkelte steder fem til ti grader høyere enn det som er normalt på denne tiden.

Meteorologer advarer om at hetebølger blir stadig vanligere og inntreffer tidligere på sommeren som følge av menneskeskapte klimaendringer.

Derfor er det hetebølge nå – se video:

I Spania ble det satt varmerekord for juni mandag – 46 grader i El Granado, nær den portugisiske grensen.

Ifølge Spanias svar på Meteorologisk institutt ble det registrert to hetebølger i juni mellom 1975 og 2000. Siden år 2000 har dette tallet økt til ni.

I år kom temperaturer som er typiske for august allerede i slutten av mai.

Hetebølgene blir hyppigere og mer intense. Ekspertene sier at vi bare må venne oss til temperaturtopper som er enda høyere enn det vi opplever nå.

På Londons ærverdige gressbaner i Wimbledon ble det mandag registrert den varmeste åpningsdagen i den kjente tennisturneringens historie tilbake til 1877.

I Tyrkia er situasjonen dramatisk i og med at den kraftige vinden driver skogbrannene, og mer enn 50.000 mennesker er evakuert.

Også i Norge har vi opplevd store skogbranner de siste dagene, ikke først og fremst på grunn av tørke, men en kraftig vind som gjør at det blir dramatisk om det først tar fyr.

Vi kan trygt si at Vest-Europa koker.

Vi kan også trygt si at det har med de menneskeskapte klimaendringene å gjøre.

I Sevilla i Sør-Spania, der det ble målt 42 grader mandag, er det en FN-konferanse.

Sjefen selv, FNs generalsekretær António Guterres, er på plass, og han tørket svetten og fastslo at «Ekstrem varme er ikke lenger en sjelden hendelse (..) Det har blitt den nye normalen».

Hetebølgen skaper trøbbel på mange vis, ikke bare gjennom de voldsomme skogbrannene.

Sykehusene må gjøres seg klare til å ta imot folk som ikke tåler heten og er særlig opptatt av eldre og spedbarn.

Mange steder må myndighetene be folk om å spare på vannet.

Atter andre steder går varmen ut over produktiviteten – fagforeningene ber innstendig om at utendørs arbeid forbys på den verste tiden da solen står høyest på himmelen.

Og på Rhinen er skipsfarten hemmet av lav vannstand – og dermed høyere fraktkostnader for varene.

Tysklands svar på NAF, ADAC, advarer mot at bilene kan begynne å koke og at du ikke må fylle tanken proppfull, fordi bensin og diesel utvider seg i varmen.

Vi er altså kommet i den situasjon at klimaendringene går ut over både lommeboken vår og helsen.

Det handler ikke lenger bare om å minske utslippene av veksthusgasser, men også om å bygge samfunn som er mer tilpasset en ny hverdag med høyere temperaturer.

Globalt dør nå opp mot en halv million mennesker årlig av ekstrem varme, flere enn av flom, jordskjelv og orkaner til sammen, ifølge sveitsiske forsikringsselskapet Swiss Re.

I fjor ble det registrert det varmeste året på kloden noensinne. Vi slo alle rekorder. Men i motsetning til idrettsbragder, er dette rekorder vi helst skulle ha vært foruten.

Europa er varmet opp med omtrent 2,4 grader siden den industrielle revolusjon, ifølge EUs nevnte Copernikus-tjeneste. Det er langt over det globale gjennomsnittet.

Da hjelper det lite at regnet styrter ned i andre perioder.

For jorden er hardbakt av solen og klarer ikke å absorbere så store mengder vann på kort tid som tidligere. Slik blir det flommer av. Og flomskader.

Dermed har vi en ond sirkel. En kan bli pessimist av mindre.

Meteorologens beste hetetips – se video:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article