Kvinnedagen:
Mange møtte opp for å høre talene på Youngstorget på den internasjonale kvinnedagen. – Høytidsdag, sa en av appellantene.
Publisert 08.03.2026 19:39
– Vi sviktet, og nå står vi her, Tamima Nibras Juhar. Hun ba om trygghet, men fikk det ikke, sa Rabia Musavi fra den flerkulturelle organisasjonen Likestilling, inkludering, nettverk (Lin).
Årets hovedparole hedret Juhar som ble drept da hun var på jobb på en institusjon i Oslo. Djorde Wilms er siktet for drap med terrorhensikt. Han har sagt at handlingen var politisk motivert.
«Si navnet hennes – Tamina. Ingen flere liv tapt til muslimhat og rasisme», het parolen.
– Vi sier navnet hennes fordi kampen mot rasisme er en del av den feministiske kampen, sa konferansier Laial Janet Ayoub.
Vil styrke sexkjøpsloven
Det ble trukket paralleller til Jeffrey Epstein da Kvinnefrontens Daisy Elisabeth Andersen talte.
– Forskjellen mellom Epstein og den vanlige sexkjøperen, er ikke kvinnesyn, men budsjett, sa hun, med henvisning til parolen om å styrke sexkjøpsloven.
Andersen sa videre at om man «skal oppnå kvinnefrigjøring, må vi først bekjempe prostitusjon».
Hun trakk frem sexkjøpsloven som en av kvinnebevegelsens største seirer, fordi den «plasserte ansvaret og skammen der den hører hjemme, hos mannen som kjøper sex».
– Vi vet hvem som betaler den høyeste prisen i patriarkatet, det er de som rammes av prostitusjon. Det er det fattigste av oss, ofte migranter, oftest kvinner og jentebarn – hun med færrest valg og minst makt.
Derfor er kampen mot prostitusjon ikke bare en kamp for kvinnefrigjøring, men også en kamp mot rasisme og klassehat.
– Høytidsdag for meg
Generalsekretær Lindis Hurum talte også til de fremmøtte. Hun hadde et dystert budskap fra krigssoner, hvor mange kvinner blir utsatt for vold og overgrep.
– Kvinner forteller at de ikke bare frykter seksuell vold, de forventer det, sa hun med henvisning til en reise i Øst-Kongo hun nettopp var kommet hjem fra.
Hurum påpekte at «seksualisert vold verken er naturlig eller en uunngåelig konsekvens av krig», og trakk frem Sudan-krigen som et annet eksempel på at kvinner utsettes for seksuell vold.
– Det er tortur, og det er forbrytelser mot menneskeheten. Dessverre er ikke dette unikt for Kongo og Sudan. Vi ser det i de fleste kriger.
Hurum omtalte seksualisert vold i konflikter og krigssoner som en «tydelig strategi», og minnet om at det «akkurat nå er flere aktive kriger enn tidligere i vår levetid».
– 8. mars er en høytidsdag for meg, fordi det er en plikt å minne oss om de kampene vi fortsatt må kjempe: For like rettigheter og for den særskilte beskyttelsen jenter og kvinner trenger i en verden hvor denne kampen aldri har nådd mål og nå brutalt går i revers.
– Kvinnedagen handler om solidaritet. Om å nekte å akseptere at kvinners liv er mindre verdt. Kvinners rett til helsehjelp i krig og i kriser er ikke veldedighet, det er menneskerettighet.
Historisk transparole
Konferansier Ayou henvendte seg til alle «som nekter å ta likestilling for gitt» og som «står i solidaritet med hverandre og kvinner over hele verden».
– For en kraft det er å stå her og se utover dere i dag, sa hun, før hun fortsatte:
– Vi står her fordi noen sto her før oss. Vi står her fordi det fortsatt trengs, og vi står her fordi vi vet at fellesskap forandrer verden.
Dagen ble også historisk på grunn av parolen «Feminismen mot fascisme – transkamp er kvinnekamp».
Det er første gang 8. mars-toget offisielt inkluderer en parole som tydelig sier at transpersoners rettigheter er en del av kvinnekampen.
– Det er viktig å vise at feminisme rommar alle, har Jenni Gloppe Solem (26) uttalt til Framtida i forkant av kvinnedagen.
Markert landet rundt
Flere byer startet sine arrangementer før Oslo denne søndagen, mange med store bannere og plakater. I Kristiansand startet markeringen klokken 13, og hundrevis deltok, ifølge Avisen Kristiansand.
En time senere startet markeringen i på Stortorget i Tromsø, imens i Stavanger hadde toget avgang klokken 14.30. Influenser og komiker Veronica Simoné Mildestveit holdt hovedappellen i Stavanger.
Fakta om kvinnedagen:
* 8. mars ble innstiftet som internasjonal markeringsdag på kvinnekongressen til Sosialistinternasjonalen i København i 1910 etter initiativ fra den tyske marxisten Clara Zetkin.
* Fungerte som en sosialistisk og kommunistisk markering, en agitasjonsdag for stemmerett for kvinner.
* Proklamert som internasjonal kvinnedag under Kvinneåret i 1975 og som FN-dag i 1977.
* Markeres nå over hele verden.
* I Norge markert første gang i 1915, to år etter at norske kvinner fikk stemmerett.
* Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleirer og markerte dagen i all hemmelighet.
* Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. Særlig var kampen for selvbestemt abort et viktig tema på 1970-tallet.
Kilde: NTB
– Mitt viktigste budskap er at kvinnfolk må høres mer i den offentlige samfunnsdebatten. I tillegg er vold i nære relasjoner et stort samfunnsproblem. En av ti damer har opplevd grov vold i nære relasjoner, sa hun ifølge NRK.
I Bergen ble det appeller, musikk og allsang på Torgallmenningen klokken 14, etterfulgt av felles tog. I Trondheim startet appellene klokken 15 på Torvet, etterfulgt av tog. I flere byer var det lagt opp til ytterligere arrangementer etter togene.
Feiret i over 100 år
2026 markerer det 115. året for den internasjonale kvinnedagen.
Også i resten av verden ble det holdt markeringer. I Madrid, Spania møtte tusenvis av mennesker i gatene for å blant annet fordømme vold mot kvinner. Også i Barcelona, Valencia, Sevilla, Granada, Bilbao og San Sebastián ble det holdt demonstrasjoner i forbindelse med kvinnedagen.
Ifølge tysk politi demonstrerte 27.000 mennesker for kvinners rettigheter i Berlin søndag. Arrangørene forventet kun 10.000 oppmøtte, skriver nyhetsbyrået DPA.
I Brasil ble søndagens marsjer en protest mot kjønnsbasert vold.









English (US)