– Vi ruster oss til feil krig

Det pågår en omfattende militær opprustning. Norge har gått fra 2 til nesten 3,5 prosent av statsbudsjettet til forsvar på få år. Det samme skjer i Europa, der målet er 5 prosent innen 2035.

Nylig bestilte Norge fem nye fregatter til 136 milliarder kroner, hæren har bestilt 54 nye tyske Leopard stridsvogner til 23 milliarder. Tirsdag vedtok stortinget å bruke 114 milliarder kroner på seks nye tyske ubåter, og langtrekkende sørkoreanske missiler.

Men ...

– Vi ruster oss til feil krig, sier Tormod Heier, mangeårig oberstløytnant, og i dag professor ved Forsvarets høyskole.

– Et storstilt russisk angrep mot Norge er det verst tenkelige, men samtidig det minst sannsynlige. Likevel bruker vi enorme ressurser på å ruste oss militært, sier Heier.

Han mener Europa er Russland militært overlegne.

Samlet sett har Europa nesten dobbelt så mange soldater som russerne. Rundt 2 millioner mot vel 1,1 million russiske soldater. Her fra øvelsen Cold response i Finnmark i 2025.

Europa har en betydelig større luftmakt, med anslagsvis 2100 jagerfly, mange av dem mer avanserte enn russernes vel 1200 fly. Her svenske Gripen.

Europa har langt flere krigsskip totalt, mens Russland fortsatt har tunge krigsskip i Nord- og Svartehavet. Her verdens raskeste krigsskip, en norsk korvett.

Europa har omtrent like mange ubåter som Russland. De russiske er gjerne større, og atomdrevet. Bildet av den nyeste russiske ubåt-typen.

Russerne har vel 6000 atomvåpen-stridshoder, mot rundt 500 i Frankrike og Storbritannia. På bildet bomben over Nagasaki 9. august 1945.

Russland har klart flest missiler totalt – særlig langtrekkende og atombevæpnede. Her russiske Topol-M som kan treffe andre kontinent.

– Mener du at vi ikke skal bruke så mye penger på forsvar?

– Det er liten tvil om at det norske forsvaret, i likhet med de andre europeiske, trenger mer penger for å bygge opp en mer robust og selvstendig forsvarsevne. Men, det er antakelig ikke mangel på soldater og materiell som er hovedproblemet. Det er å få alle landenes militære ressurser til å møtes.

Europas svake punkt

Det mest sannsynlige angrepet mot Europa mener Heier er hybride sabotasjeaksjoner. Som kapping av kabler på havbunn, strømforsyning til byene, sabotasje av oljeinstallasjoner. I tillegg påvirkningsaksjoner, som polariserer og skaper mistillit mellom folk.

– Forsvaret har fått enorme pengesummer takket være skremselen fra Trump og Putin. Mens de mest sannsynlige truslene vi vil møte, skal håndteres av et politikorps. Og de er i dag overhodet ikke rigget for krisehåndtering under terskelen for krig.

– Hvorfor er ikke dagens politi godt nok rustet til å takle hybride trusler?

– De står fortsatt fast i lov og orden, hverdagskriminalitet og gjengkriminalitet – ikke statsdrevet hybrid krigføring. Det er her vi bør legge inn trykket.

– Russerne tar jo ikke land ved å sabotere en sjøkabel, hvilken effekt har denne typen angrep?

– Jo, men slike angrep skaper frykt og engstelse i de tusen hjem. For hvis kommunale tjenestetilbud forsvinner, og befolkningen ikke lenger føler seg trygge der de bor, vil også tilliten til myndighetene få en knekk. Det bidrar til polarisering i samfunnet.

– Hva tjener Russland på det?

– Dette er en klassisk måte å drive splitt og hersk på. Når vi strides internt, svekkes vi.

Fakta om Finland

Heiers oppskrift minner om finnenes måte å forsvare seg på. De har lang erfaring med russisk aggresjon. Den russiske tsar la Finland under seg i 1808, og Stalin angrep landet mellom 1939 og 1944 og annekterte vel 10 prosent av landet, deriblant Karelen.

Beredskap er derfor blitt en del av den finske hverdagsbevisstheten. Der bønder, næringsliv, kulturpersoner og myndigheter er trent, koblet sammen og årvåkne overfor russisk press og hybride angrep.

Målet er ikke bare å kunne slå tilbake et angrep, men å avskrekke Russland ved å vise at landet er forberedt, utholdende og vanskelig å destabilisere.

USA på vei ut

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Tormod Heier ser for matematisk på situasjonen i Europa.

– Det er helt meningsløst å telle opp hvor mange divisjoner Spania har hvis de ikke kan være på plass der det smeller, sier han.

Diesen mener Europas problem er at de vel 40 landene på kontinentet har forskjellige sikkerhetsmessige prioriteringer.

– Det er riktig at Europas potensial er langt større enn Russlands, men det er jo ikke det samme som at Europa i dag har styrker som er relevante og klare til å motstå et russisk angrep, sier han.

– De styrkene som ikke er i aksjon før en russisk fiende har oppnådd sine mål, de er i realiteten irrelevante, mener han.

Diesen forsvarer opprustingen i både Norge og Europa, og mener det ikke handler om at Russland er blitt en farligere nabo:

– Opprustingen som nå foregår i Europa, er først og fremst drevet av et behov for å erstatte amerikanerne som er på vei ut av kontinentet, sier Diesen.

– Så du mener at de store økningene i forsvarsbudsjetter både i Norge og ellers i Europa ikke skyldes russerne?

– Nei, trusselen er ikke ansett for å være større enn den har vært, men det er bare det at regnestykket ser totalt annerledes ut når amerikanerne er borte. Og det er det som driver budsjettøkningene.

Vil ikke ha politioppgaver

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er enig i deler av Heiers analyse.

– Det er ikke noen tvil om at Tormod Heier har rett i at sammensatte trusler, bruk av andre typer virkemidler enn krig, er kommet for å bli, sier forsvarssjefen.

Kristoffersen peker på cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og sabotasje som voksende utfordringer. Han mener, som Heier, at dette er trusler som i all hovedsak må løses av andre enn forsvaret:

– Vår oppgave er først og fremst å forsvare oss mot militære angrep i Norge, sikre norsk frihet og territoriell integritet, sier forsvarssjefen.

– Det er ikke et militært svar på det her. Det er et ansvar som justis har i fredstid, sier han, og mener styrking av totalforsvaret er avgjørende for å bygge motstandskraft i samfunnet.