– Vi makser ut det vi kan

11 hours ago 3

Krigen i Iran er i ferd med å skape den største energikrisen verden har sett, advarer Det internasjonale energibyrået.

Allerede i mai kan fly bli satt på bakken på grunn av drivstoffmangel.

Fredag inviterte Equinor pressen inn på Norges eneste oljeraffineri, på Mongstad utenfor Bergen.

– Dette er 6 millioner kvadratmeter med kompleksitet, sier direktør Bernt Tysseland og peker ut over det enorme området, som er på størrelse med Bergen sentrum

– Det tar 40 minutter å gå gjennom hele anlegget, legger han til

Bakteppet for besøket er ramme alvor. Selv oljenasjonen Norge kan komme til å oppleve drivstoffmangel. Mongstad lager ikke nok drivstoff til å dekke behovet vårt.

Produserer 60 prosent av flydrivstoffet

Anlegget på Mongstad produserer store mengder flydrivstoff. Råolje varmes opp mens parafin og kerosen skilles ut. Dette blir til jetfuel.

Problemet er at anlegget på Mongstad bare produserer 60 prosent av behovet i Norge. Resten må importeres fra det internasjonale markedet.

– Kan dere ikke produsere mer?

– Vi makser ut det vi kan, sier Tysseland

– Vi kjører med full rate. Det er ekstremt strenge krav til kvaliteten på jetfuel. Heldigvis har vi ikke opplevd flyulykker på grunn av dårlig drivstoff, og vi kan ikke øke produksjonen mer, legger leder for produksjonsplanlegging, Henning Neverdal til.

Produksjonsmessig kom krigen i Midtøsten på et tidspunkt der anlegget var forholdsvis godt skodd.

Mongstad var gjennom en omfattende revisjon i fjor og er nå i stand til å drive full produksjon.

Tysseland legger til at de tror produksjonen kan fortsette på samme nivå ut året. Det er ikke planlagt store vedlikeholdsprosjekter i 2026.

Å bygge ut kapasiteten vil ta flere år.

Bygget for bensin, ikke diesel

Gigantanlegget på Mongstad ble i sin tid bygget for å forsyne markedet med bensin.

Raffineringen av diesel er på langt nær så omfattende som produksjonen av bensin.

Den er også blitt mer omfattende siden det nå stilles strengere krav til rensing av svovel.

Mongstad produserer 4 ganger så mye bensin som Norge trenger.
Produksjonen av diesel utgjør bare 40 prosent av forbruket.

Sjefene i Equinor er opptatt av å understreke at anlegget på Mongstad er et kommersielt drevet anlegg, som er en del av et internasjonalt marked.

Det betyr at produktene herfra kan omsettes over hele verden.

– Vi er et aksjeselskap og er kommersielle, understreker direktør Bernt Tysseland.

Dette kommersielle perspektivet belyser et fundamentalt paradoks i dagens energimarked, mener førsteamanuensis ved NHH, Gabriel Fuentes.

– Norge som olje- og gassprodusent kan oppleve økte eksportinntekter, men det betyr ikke at vanlige forbrukere er skjermet. Gevinsten havner hos industri og stat, mens husholdningene rammes av høyere priser på importvarer, transport og mat, sier han til TV 2.

Støre: – Norge er godt stilt

Mens direktørene på Mongstad slår fast at vi ikke er selvforsynte med drivstoff, er Norges statsminister mer positiv til situasjonen.

– Norge er bedre stilt enn de fleste land. Vi har egenprodusert olje, og vi kan produsere både bensin, diesel og flybensin på et raffineri, sier Jonas Gahr Støre og fortsetter:

– I tillegg har vi gode samarbeidsavtaler med landene rundt oss, men når en femtedel av hele verdenstilførselen blir blokkert i gulfen så treffer det hele verdensøkonomien.

Når det gjelder stortingsvedtaket om å senke avgiftene på drivstoff, sier statsministeren at regjeringen skulle ønske de fikk bedre tid til utredning av dette.

– Ser det ikke rart ut at Norge har rekordbillig drivstoff på bensinstasjonene mens andre deler av verden har rasjonering?

– Det er ikke utsikter til rasjonering i Norge, men vi har sagt ifra at hvis dette varer ved, og ikke løser seg med det første, kan det bli behov for tøffere tiltak i Norge. Det må vi forberede folk på, sier Støre.

Selv om regjeringen advarer om tøffere tider, maner Fuentes ved NHH til ro rundt frykten for umiddelbar krise.

– Det er lite sannsynlig at en velstående økonomi som Norge umiddelbart vil oppleve rasjonering, sier han.

– Effektene vil være gradvise, der forbrukere først og fremst vil merke høyere priser og forsinkelser på enkelte varer, understreker Fuentes.