Vi må ikke skape en fattigdomsfelle

DEBATT: Et støttenivå som ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for faktiske levekostnader kan bidra til økt risiko for fattigdom og gjøre integreringsprosessen mer krevende.

Forskning og kartlegginger viser at behovet for matutdeling i Norge er høyt, og at mange mottakere har innvandrerbakgrunn. Foto: Shutterstock

Regjeringen foreslår å innføre en ny samlet ytelse, integreringsstønad, som skal erstatte flere eksisterende ordninger og være hovedinntekten for nyankomne flyktninger i etableringsfasen. Formålet er å forenkle systemet og styrke arbeidslinja.

Rammer særlig sårbare

Samtidig innebærer forslaget at mottakere av integreringsstønad ikke skal ha rett til økonomisk sosialhjelp eller bostøtte de første fem årene etter bosetting. Dette er en vesentlig innstramming i tilgangen til sentrale velferdsordninger. Departementet legger til grunn at lavere ytelser vil stimulere til raskere overgang til arbeid. Røde Kors er likevel bekymret for at en fast stønad, som samlet sett ligger under dagens nivå, vil gi mange en inntekt som ikke er tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov.

Erfaringer fra våre tilbud viser at mange flyktningfamilier allerede opplever betydelig økonomisk press i etableringsfasen. Samtidig skal de lære språk, delta i kvalifiserende tiltak og etablere seg i et nytt samfunn. Vi møter jevnlig deltakere som ikke har råd til nok mat, og som ber om å få med seg mat til overs i aktiviteter hjem.

Forskning og kartlegginger viser at behovet for matutdeling i Norge er høyt, og at mange mottakere har innvandrerbakgrunn. Økonomiske belastninger som prisvekst, høye bokostnader og økte levekostnader rammer særlig sårbare familier. Tall viser at over 10 prosent barn lever i vedvarende lavinntekt, for Stavanger er dette mellom 2300–2400 barn. Nyere flyktninggrupper er overrepresentert i statistikken.

Stabil økonomi er viktig

Norskopplæringen må styrkes. Etterspørselen etter norsktrening er stor, og i flere byer i Norge der Røde Kors driver norsktrening er det mange som ikke får plass. I Stavanger hadde vi i 2025 over 6000 besøk, og det fortsetter å øke. Frivillige tar imot mellom 170–200 deltakere ukentlig som trenger norsktrening, og forteller at for mange er deres største motivasjon for å delta å bli gode nok i norsk til å komme ut i arbeid. Mange forteller at de opplever språkbarrieren som en viktig årsak til at de ikke får seg jobb. Tilstrekkelig norskopplæring for alle flyktninger er avgjørende, og det er viktig å vedkjenne at språkopplæring er nøkkelen til arbeid. Begrenset språkopplæring er en dårlig forutsetning for varig tilknytning til arbeidslivet.

Flyktninger trenger økonomisk trygghet for å kunne prioritere integrering. Økonomisk trygghet er avgjørende for god integrering, helse, deltakelse og mulighet til arbeid. En bærekraftig integreringspolitikk bør derfor sikre stabil økonomi i etableringsfasen. Økonomisk trygghet er en forutsetning for god integrering, og avgjørende for deltakelse, helse og mulighet til arbeid. En bærekraftig integreringspolitikk må sikre at støttenivået står i rimelig forhold til reelle levekostnader.