– Vi må aldri slutte å synge «Deilig er jorden»

Elisabeth Vea Fladstad skal i år holde sin første julepreken som sokneprest på Lista. Hennes største juleønske er at alle mennesker skal ha et sted der de føler at de hører hjemme.

Oppdatert:38 sekunder siden

– Jesus er min beste venn. Jeg er trygg hos Ham, og jeg kan komme til Ham med livet mitt slik som det er, med alle oppturer og nedturer. Hos Jesus kan jeg være den jeg er. Jeg er glad i fortellinger om Jesus og glad i å formidle det enkle gode budskapet, sier Elisabeth Vea Fladstad (48).

Den nye soknepresten på Lista sitter i en kirkebenk i et folketomt Vestbygda kapell, denne regntunge dagen i november. Siden 1. september har hun vært sokneprest på Lista. Hun trives veldig godt i sin nye jobb og mener menigheten har tatt godt imot henne.

– Jeg føler meg veldig velkommen, og det har vært en god plass å komme til og en fin plass å være.

Tok master i teologi

Hun har jobbet lenge som trosopplærer i Lindesnes, og i den perioden var hun også prestevikar.

– Jeg tok etter hvert utdanning innen barn og unge i trosopplæring, det utviklet seg til en bachelor i praktisk teologi samtidig med jobb. I 2022 startet jeg på master i teologi og fullførte skoleåret 2024–2025 Så ble det masterskriving og praktikum på fulltid i Oslo, og jeg ble ordinert til prest i sommer. Jeg søkte på jobben som sokneprest på Lista og ble veldig glad da jeg fikk den, sier hun.

Som trosopplærer har hun jobbet med barn og unge, som prest møter hun mennesker fra 0 til 100 år, både i glede og sorg. Det er alt fra begravelser, dåp og bryllup til gudstjenester, andakter på omsorgssenteret, utvalg og andre ulike samarbeid. Hun sier at hun ønsker å være en samlende prest for alle generasjoner.

– Veien har blitt til underveis for meg, og jeg tenker at det kan ha vært mitt kall. Jeg trives godt i kirka. Kirka er en plass for alle, i samfunnet og for samfunnet. Den er en del av livet som leves.

Både i hverdagene og inn mot høytidene, sier hun.

Første julegudstjeneste på Lista

Julaften preker hun på gudstjenester i Herad og Vanse. Hun har jobbet julaften de siste 12 årene, men ikke som sokneprest på Lista.

– Det fineste med julebudskapet er at Gud ble menneske og kom til jorden. Det at Jesus ble født i en stall forteller meg at Han er blant oss og med oss og kom på en måte som vi kan forstå. Han kom som en gave, for å tjene oss, bli som oss og være som oss, og for å lage en bro mellom oss og Gud, sier hun.

Bibelverset fra Jesaja 9,6 er hun spesielt glad i: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder».

– Jeg synes også det er fint å lese i Lukas 2, at gjeterne som var lengst nede på rangstigen den gang, fikk det gode budskapet aller først, av en himmelsk hærskare som lovpriste Gud og sang «Ære være Gud i det høyeste». Jesus kommer til oss i det enkle, sier hun.

– Er det vanskelig å skulle formidle et budskap som er blitt fortalt så mange ganger før?

– Det kan være utfordrende, men det er også en gave. Det er jo det som er så fantastisk med evangeliet, det er og blir stadig nytt, sier hun og fortsetter:

– Jeg husker en gudstjeneste jeg hadde, de elektriske lysene ble slukket og bare de levende lysene stod igjen og skinte, blikket gikk automatisk mot de tente lysene, og jeg innleder ofte med si det Jesus sa; «Jeg er verdens lys». Det kan ofte være min inngang til prekenen, og det gir oss alle håp med det Han sier når Han kommer til oss, sier hun.

Skiller mellom advent og jul

I likhet med kirken skiller hun mellom advent og jul. Den liturgiske fargen i adventstiden er fiolett, mens høytidsfargen er hvit i Den norske kirke.

– For meg er også adventstiden viktig, det å vente på noe i ukene før jul. Det er fint å få med advent også før jula kommer, med tid til ettertanke så vi ikke bare jager mot jul. Det har blitt viktigere og viktigere for meg de siste årene. Jeg pynter med lilla hjemme, og jeg pynter ikke for tidlig. Jeg baker også litt før jul, sier hun.

Men i samfunnet for øvrig har det vært julevarer i salg i flere uker allerede, og julekanaler har spilt julemusikk på radioen siden oktober. Ifølge Virke forventes at den totale julehandelen vil havne på 42,2 milliarder kroner, noe som tilsvarer 26.700 kroner per husholdning på mat, drikke og gaver i november og desember.

– Jeg liker å gi gaver, men jeg begrenser det. Jeg er opptatt av å finne noe som mottakerne ønsker seg og som jeg har lyst til å gi, sier hun.

– Hva tror du Jesus ville sagt om vår måte å feire jul på?

– Ja, si det. Det er ikke godt å sette seg inn i tankene til Jesus. Det kan hende Han synes at vi kaver for mye, men jeg tror ikke Han ville sagt det. Men Han kom i det enkle, og det er ikke sikkert at Han ønsker at det skal være så voldsomt.

Første jul som bestemor

Ofte har sønnene Lars Andreas og Isak, som nå er 24 og 19 år, bidratt i julegudstjenestene når mamma har vært på jobb. Elisabeth og ektemannen Ole (49) bor på Fladstad i Lyngdal. Den yngste sønnen går på skole i Kristiansand, mens den eldste bor på Karmøy med familien sin. Alle sammen kommer hjem til jul.

– I år blir det første jul med barnebarnet vårt Lydia på 11 måneder. Vi har en svigerdatter fra Vestlandet, så det blir pinnekjøtt etter barnas ønske. Tidligere år har vi spist torsk eller kalkun, og lille julaften blir det hummer fra årets fiske, sier hun.

Romjula tilbringes ofte på hytta på Ljosland, og ellers blir det gjerne et familieselskap.

– Jeg husker en julaften da jeg var seks-sju år, og vi skulle i kirken. Skoene jeg hadde var gamle og totalt utslitte, så mamma sa jeg kunne åpne en gave før vi gikk. I pakken lå det nye lakksko, sier hun og ler.

– Et sted de hører hjemme

I år, over 40 år senere, sier soknepresten at hun ønsker seg alt hun får.

– Når det gjelder gaver som ikke kan pakkes inn, er det store ønsket mitt at alle mennesker skal ha et sted der de føler at de hører hjemme. Jeg tror mange kan synes det er vanskelig å si at jula er en sår tid, og at de savner noen som ikke er her. Men det er også viktig å huske at det glansbildet vi ser i reklamer neppe eksisterer i noen familier.

Før jul er det mange konserter, gudstjenester og andre arrangementer som er åpne for alle. I flere år har også den åpne julefeiringen «Jul i hop» blitt arrangert i Vanse julaften. Hun gleder meg også til å møte både skoler og barnehager med både julevandringer og samlinger i kirka.

– Vi kan alltid bli bedre på å se hverandre. Det skal så lite til, et vennlig hei, et smil eller et vink hjelper mye, sier hun.

Soknepresten er glad i å synge og synes særlig de norske julesangene er fine. En av favorittene hennes er «En stjerne skinner i natt», skrevet av Tore W. Aas og framført av Oslo Gospel Choir.

– Så må vi aldri slutte å synge «Deilig er jorden». En salme om fred og håp, perspektiv på mening og godhet. I vår verden er det kanskje akkurat nå vi trenger mest å løfte frem håpet, avslutter hun.