«Sannheten er at det er sannsynlig at vi ikke klarer å fange opp alle saker der nasjo­nale inter­esser i strand­sonen blir satt til side»

Oppdatert:7 sekunder siden

Kommentar til leder i Lister24, den 27. november.

Det hevdes i lederen at det mest uvanlige når det gjelder den etter hvert mye omtalte dispensasjonssaken på Spind i Farsund er at Statsforvalteren aldri påklaget kommunens vedtak om å innvilge dispensasjon. Statsforvalteren har et klart ansvar for å fremme nasjonale mål og interesser, herunder om å ta vare på strandsonen. Samtidig er det slik at kommunene, som plan- og bygningsmyndighet, har det primære ansvaret for å utøve myndigheten i samsvar med lovens intensjon. Det er få steder hvor denne er klarere uttrykt enn i strandsonen, hvor hensynene som skal ivaretas framgår direkte av lovteksten. I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.

Det følger av plan- og bygningsloven at kommunen skal gi statlige myndigheter «hvis saksområde blir direkte berørt» anledning til å uttale seg dersom kommunen vurderer å gi dispensasjon, blant annet fra byggeforbudet i strandsonen. I slike saker uttaler statsforvalteren seg som statlig sektor-/ fagmyndighet. Statsforvalteren kan klage dersom en vurderer at en gitt dispensasjon er klart i strid med nasjonale eller viktige regionale interesser.

Lederen følger opp med å mene at Statsforvalteren ikke har fulgt med og dermed ikke gjort jobben sin, og at embetet fortjener kritikk for det. Sannheten er at det er sannsynlig at vi ikke klarer å fange opp alle saker der nasjonale interesser i strandsonen blir satt til side. Det er fordi antallet dispensasjoner vi skal vurdere å uttale oss til, og antallet dispensasjonsvedtak som vi skal vurdere å klage på, er stort. Oppfølgingen krever konkrete vurderinger i hver enkelt sak, og alle saker er reelt sett ulike. Når det er sagt, er det uansett viktig at vi vurderer hva som er riktig nivå med hensyn til klage. Som vi har uttalt tidligere i denne sakens anledning kan det være at dette er et eksempel på en sak som kunne vært påklaget.

Fra og med 2024 og fram til i dag har statsforvalteren uttalt seg til noe over 100 av totalt nesten 600 oversendte dispensasjonssøknader fra hele fylket, og vurdert over 1100 vedtak. I perioden klaget vi på 12 dispensasjonsvedtak, hvorav 6 i strandsonen langs sjø.

Dette betyr at klage fra statsforvalteren som sektormyndighet på et kommunalt vedtak om dispensasjon faktisk er det absolutt minst vanlige utfallet av en dispensasjonssak.

Med vennlig hilsen

Gunnar Ogwyn Lindaas,

miljøverndirektør

Statsforvalteren i Agder