Vi kaster mye mindre melk enn før

1 month ago 24



– Dette er gøy. Vi trenger noen positive nyheter også!

Det sier Mette Nygård Havre, kanskje bedre kjent som dama bak slagordet «spis opp maten».

Hun jubler stort når vi forteller om tallene, som Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK) har delt med NRK.

En landsdekkende spørreundersøkelse om matsvinn, som ble gjennomført av Norstat i september i fjor viser nemlig at folk har fått et mer bevisst forhold til melk og datomerking.

Tallene er sett opp mot samme undersøkelse, med samme spørsmål fra 2017. 1051 respondenter svarte på undersøkelsen i 2023.

Melkekartongene fikk ny datostempling i 2017.

Melkekartongene fikk ny datostempling i 2018.

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

– Det er gledelig å høre at det enkle tiltaket med bare noen få ekstra ord på kartongen faktisk hjelper, sier Nygård Havre.

Influenseren får støtte fra opplysningskontoret, som mener nedgangen ikke er tilfeldig.

– Dette er veldig gode tall, og en ordentlig gladnyhet. Det har naturligvis blitt mer oppmerksomhet rundt tematikken etter at vi startet å stemple kartongene, sier Terese Glemminge Arnesen.

Terese Glemminge Arnesen i Opplysningskontoret for Melk og Meieriprodukter.

Terese Glemminge Arnesen i Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter.

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Hun jobber som ernæringsrådgiver i MELK, og har invitert NRK med på smakstest for anledningen.

Hjernen bak datostemplingen

Men tilbake til datostemplingen. For det var nemlig i 2017, i Bergen at det hele startet.

Mette Nygård Havre bestemte seg for å slutte i sin trygge jobb i avfallsbransjen, der hun daglig observerte haugevis med mat og drikke bli dumpet på søppeldynga.

Mette Nygård Havre på jbb for Bir før hun sluttet.

Mette Nygård Havre på jobb som kommunikasjonssjef for BIR før hun sluttet.

Foto: NRK

I tillegg kjente familien hjemme på et behov for mer informasjon om hva som var greit å kaste, og hva som holdt seg etter stemplet dato.

Dette ga henne motivasjonen hun trengte for å satse alt hun hadde på et tema hun brenner for; bærekraft og miljø.

BIR gjennomfører plukkanalyse av bosset

Mye mat havner fortsatt i restavfallet.

Foto: Eivind A. Pettersen / NRK

Ett av bergenserens første steg i sin nye karriere som mat-influenser, var å kontakte sjefen for Q-meieriene, Bent Myrdahl for å etterspørre nettopp bedre datomerking på melkekartongene.

Ett års tid senere ble den nye datostemplingen «best før, ofte god etter» en realitet.

– De nye tallene beviser bare at alt forbrukerne trengte var mer informasjon på hjemmebane, mener Nygård Havre.

Influenser Mette Nygård Havre jobber for å redusere matsvinn.

Influenser Mette Nygård Havre jobber for å redusere matsvinn.

Foto: Christin Eide / NRK

Siden den gang har hun bygget seg opp en solid følgerskare med over 100.000 følgere på Instagram. Målet er å bidra til å halvere matsvinnet innen 2030.

Traumer fra gamle kjøleskap

Ifølge beregninger fra FNs mat- og landbruksorganisasjon står mat som ikke blir spist for åtte prosent av de globale klimagassutslippene. Det anslås at mer enn en tredel av all mat som produseres går tapt eller kastes.

NRK var gjest da Opplysningskontoret for Melk og Meieriprodukter inviterte til smakstest.

NRK var gjest da MELK inviterte til smakstest. Siden september 2023 har de analysert tallene fra Norstat-undersøkelsen.

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

Fortsatt er det meieriprodukter som kastes mest av, sammenlignet med andre matvaregrupper. Og de unge er mer miljøbevisst enn eldre generasjoner, ifølge FN.

Det samme har Nygård Hamre erfart, gjennom besøk og kursing på barne- og ungdomsskoler.

– Det er fantastisk å se hvor utrolig flinke de yngre generasjonene er. Men vi har ikke tid til å vente på at ungdommen skal bli voksne og redde verden. Vi som er voksne må ta oss sammen, påpeker hun.

Nygård Havre har en teori om hvorfor folk vegrer seg fra å bruke melk som har gått ut på dato. Mange av følgerne hennes forteller nemlig om vonde minner fra barndommen, der kjøleskapene ikke var like gode som de er i dag på å opprettholde kulde.

Eit eldre kjøleskap står opent midt på golvet på eit kjøken. Biletet er i svart-kvitt og teken på 50-talet. Golvet er svartkvitt-rutete og kjøkenet bak er i tre.

Bildet, som viser et eldre kjøleskap er tatt på 50-tallet.

Foto: Ingwald Nielsen / Nasjonalbiblioteket

– Se, lukt og smak!

Selv om kjøleskapene er blitt bedre siden den gang, er det fortsatt noen som lider av såkalt «datoskrekk».

I undersøkelsen svarer åtte prosent av husstandene at de fortsatt heller ut melk månedlig.

Opplysningskontoret minner om at utgått melk er helt ufarlig. Samtidig har Glemminge Arnesen forståelse for at folk synes utgåtte melkeprodukter kan føles uappetittlig.

Sansene er gode å ha når man skal vurdere holdbarheten til melken.

Sansene er gode å ha når man skal vurdere holdbarheten til melken.

Foto: Hallgeir Braastad / NRK

– Men det er jo ikke noe helseskadelig, faktisk er melkeprodukter veldig sunt. Man kan fryse ned det som har gått ut på dato, også kan man bruke det i sauser senere. Det er egentlig ganske mange muligheter, sier hun.

Både MELK og Nygård Havre minner om at det ikke bare er klimaet som har godt av at vi spiser opp maten, men også lommeboka.

– Stol på sansene dine. Se, lukt og smak om du er usikker på om maten er spisende eller ikke, sier Nygård Havre.

Og influenseren har et matlagingstips til de som vegrer seg for å åpne den bortglemte melkekartongen i kjøleskapsdøra;

Vaffelrøre

Sur melk gjør seg godt i vaffelrøre.

Foto: Kjetil Solhøi / NRK

– Utgått melk lager de beste vaflene. De blir faktisk ekstra «fluffy», påstår hun.

Publisert 05.06.2024, kl. 06.20

Read Entire Article