Vi kan ikke endre spillereglene etter investeringer er gjort

GJESTEKOMMENTAR: Takket være stabile, forutsigbare politiske rammevilkår, solide institusjoner, høy tillit, respekt for avtaler har Norge stolt kunnet omtale seg selv som et trygt og forutsigbart land å investere i. Det har vi lenge hatt god grunn til. Men har vi begynt å se en endring?

Bildet fra mars 2023 viser finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under en presentasjon av regjeringens forslag til grunnrenteskatt for havbruk (lakseskatten). Foto: Gorm Kallestad / NTB

Stadig flere opplever nemlig at spillereglene endres etter at investeringene er gjort. Og det er farlig for Norge. Vi har sett mange eksempler.

Tidligere i år var det ikke mange minuttene unna at Stortinget sikret et flertall for å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya, et prosjekt som da var om lag 50 prosent ferdig og hvor Equinor allerede hadde forpliktet seg til kontrakter for 14 milliarder kroner.

Endring over natten

Oljeskattepakken ble vedtatt i 2020 for å sikre aktivitet gjennom pandemien. Prosjekter ble modnet, vedtatt og satt i gang. Så kom regjeringen i 2022 med innstramminger i petroleumsskatten. Begrunnelsen var at situasjonen hadde endret seg. Det kan være sant. Men sett fra investorenes side var signalet likevel tydelig: Selv brede politiske avtaler kan endres raskt.

9. januar 2024 sa et stort flertall på Stortinget ja til å åpne for leting og utvinning av mineraler på havbunnen. Kun 11 måneder senere snudde Ap og Sp, og ga SV en stor seier da det ble en midlertidig politisk stopp for dette arbeidet, som så ble forlenget til å gjelde ut 2029.

Lakseskatten høsten 2022 er et annet eksempel. Uten utredninger, uten offentlig debatt og overraskende på alle kom det et forslag om 40 prosent grunnrenteskatt på havbruk. Med tilbakevirkende kraft. Etter kraftige reaksjoner ble satsen justert. Men skaden var allerede delvis skjedd. Investeringer ble satt på vent, børsverdier falt, og internasjonale investorer fikk nok et ferskt eksempel på at Norge kan endre grunnleggende rammevilkår over natten.

SVs oljeseire

I samme periode fikk SV i budsjettforhandlinger flere ulike oljeseire, blant annet fikk de satt en stopper for oljeleting i nye områder ut stortingsperioden.

I de siste årene har norske skatteflyktninger blitt et dagligdags tema, hvor det jevnt og trutt dukker opp nye personer som har valgt å flytte. Totalt har 163 bedriftseiere flyttet fra Norge til Sveits siden 2020.

Siden høsten 2022 har vi opplevd hele 10 kvartaler på rad med utenlandsk investorflukt på børsen. Nettosalget startet omtrent da debatten om lakseskatten raste som høyest, og pågikk altså i flere år, og trenden ble ikke snudd før nettosalget nådde 185,9 milliarder kroner. Ifølge SSB har nettosalg blant annet vært store innen olje- og havbruk. 

Forutsigbarhet høres kanskje kjedelig ut. Men for næringslivet er det helt avgjørende. Ingen investerer milliarder i oppdrettsanlegg, vindkraft, havvind, havbunnsmineraler, industri eller olje- og gassprosjekter hvis de ikke vet noenlunde hvilke rammevilkår som gjelder når regningen skal betales og inntektene skal komme.

Vi har sett det samme mønsteret i vindkraft. Prosjekter som var bygget ut under ett sett med forutsetninger, fikk senere en ny grunnrenteskatt.

Det manes til omkamper

Også havvind har vært preget av utsettelser, endrede modeller og uklarhet. I disse dager skal Stortinget behandle et representantforslag om en ny gjennomgang av støtteprogrammet for flytende havvind.

Nok en gang må investorer se at det på Stortinget manes til omkamper om rammebetingelser.

Hver enkelt sak er forskjellig, og kan helt sikkert forsvares isolert for seg. Staten trenger inntekter. Naturressurser tilhører fellesskapet. Miljøhensyn er viktige. Skattesystemet må kunne endres.

Men summen av alle enkeltsakene betyr noe.

Når stadig flere næringer opplever at reglene endres etter at de har begynt å ta risiko, får Norge et problem. Ikke fordi investorer er hårsåre. Men fordi kapital er mobil.

En privatperson som kjøpte dieselbil i 2007 etter at norske myndigheter gjorde dieselbiler mer attraktive gjennom avgiftssystemet, kunne noen år senere oppleve høyere avgifter, dårligere omdømme og midlertidige kjøreforbud. Det var frustrerende for mange. Men folk flest kan ikke bare flytte livet sitt ut av landet i protest mot uforutsigbar politikk.

Kapital kan imidlertid gjøre det.

Rammer hardt og raskt

Penger flyttes med noen tastetrykk. Investeringer flyttes til Danmark, Storbritannia, USA, Canada eller andre land. Fabrikker kan bygges et annet sted, hovedkontor kan flyttes, og nye arbeidsplasser havner utenfor våre grenser.

Derfor rammer uforutsigbar politikk næringslivet hardere og raskere enn mange forstår.

Forutsigbarhet betyr ikke at skatter aldri kan endres eller at næringslivet alltid skal få viljen sin. Men det betyr at store endringer må varsles tidlig, utredes skikkelig, forankres bredt og innføres på en måte som respekterer investeringer som allerede er gjort.

Deretter er det viktig at når beslutningene er tatt, og det private markedet har begynt å investere og tilpasse seg en ny hverdag, så må man være trygg på at det ikke brått dukker opp nye endringer.

Den etter hvert forutsigbare uforutsigbarheten må ta slutt.