Vi har verdens tryggeste fødselsomsorg, men den svakeste barselomsorgen

Jeg har møtt mange kvinner som forteller om ensomhet og usikkerhet i ukene etter fødsel. Det gjør inntrykk, og det er unødvendig, skriver kronikkforfatteren. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Det fjerde trimesteret er glemt i norsk helsevesen.

Nylig la Helsedirektoratet frem en nasjonal brukerundersøkelse av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. Den bekrefter det mange har kjent på lenge: Barselomsorgen er fortsatt den svakeste delen av kvinnehelsetilbudet.

Mange opplever kort liggetid, lite informasjon og støtte på barselavdelingen og for lite oppfølging hjemme etter utskrivelse.

Der kvinnene derimot hadde møtt de samme jordmødrene gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, var tilfredsheten klart høyere. Kontinuitet gir trygghet.

Det fjerde trimesteret

Det finnes et uttrykk jeg liker godt: «det fjerde trimesteret»

Det ble lansert av den amerikanske barnelegen Harvey Karp for litt over 20 år siden og beskriver de tre første månedene etter fødsel som en forlengelse av svangerskapet – en periode der både mor og barn skal tilpasse seg livet etter fødselen.

I denne fasen skjer det store forandringer i mors kropp og sinn: hormonelle svingninger, smerter, søvnmangel, blødninger og bekkenbunnsproblemer, samtidig som hun skal etablere amming og finne seg til rette i en ny livsfase.

Men nettopp da slipper helsevesenet taket, for tidlig. Mange reiser hjem etter ett til to døgn, og oppfølgingen i kommunen er begrenset.

Internasjonalt ser man annerledes på dette: Verdens helseorganisasjon (WHO), tidsskriftet The Lancet og de amerikanske fødselslegene (ACOG) anbefaler tett oppfølging av mor de første 12 ukene etter fødsel.

Begrepet «Det fjerde trimesteret» minner oss på at fødsel ikke er en avslutning, men en overgang – og at barseltiden er en aktiv og sårbar periode.

Den svakeste barselomsorgen

Norsk fødselsomsorg er i verdensklasse. Men når barnet er født, mister systemet grepet. Kvinner har rett til minst ett hjemmebesøk av jordmor, men mange får ingen.

I Tyskland kommer jordmor hjem hver dag de første ti dagene, og oppfølgingen kan vare i flere uker – inkludert rett til fysioterapi.

I Frankrike får mødre to til tre hjemmebesøk og ti timer gratis bekkenbunnstrening etter fødsel.

I Nederland har alle kvinner lovfestet rett til «kraamzorg» – tre til seks timer daglig barselpleie hjemme i åtte dager.

I Storbritannia får de fleste minst tre hjemmebesøk av jordmor eller helsesykepleier. I Norge er det ofte bare ett – eller ingen.

Forskjellene er slående og konsekvensene tydelige: Når kvinner står uten støtte de første ukene, øker risikoen for psykiske plager, ammeproblemer og fysiske komplikasjoner som urinlekkasje og prolaps.

Et system som ikke henger sammen

Tidligere lå kvinner lenger på barselavdelingen, og det fantes både jordmødre, barnepleiere og fysioterapeuter. I dag sendes mor hjem etter ett til to døgn uten at kommunen har fått ressurser til å ta over ansvaret.

Sykehusene styres som helseforetak, med krav om effektivitet og økonomisk balanse. Barselkvinner regnes som lavrisikopasienter, og liggetid er dyrt.

Når mor skrives ut, flyttes ansvaret til kommunen, men ressursene følger ikke med. De fleste jordmødre er kommunalt ansatte og får ingen refusjon for hjemmebesøk. Alt de gjør, regnes som en utgiftspost.

Dermed oppstår et systembrudd: Sykehuset sparer penger på å sende kvinnen hjem tidlig, men ingen har ansvar – eller finansiering – for å følge henne opp.

Vi kunne gjort det annerledes

I land med forsikringsbasert helsevesen får jordmødre og fysioterapeuter refusjon for hvert hjemmebesøk. Det betyr at oppfølgingen faktisk blir gjort, og at alle kvinner får det samme tilbudet, uansett hvor de bor.

Vi kunne gjort det samme i Norge.

Helfo, som allerede refunderer tjenester fra fastleger, psykologer og fysioterapeuter, kunne utvides til også å dekke systematisk barseloppfølging, slik fastlegene får refusjon uavhengig av ansettelsesform.

Da ville jordmødre og helsesykepleiere fått betalt pr. hjemmebesøk og kvinner over hele landet hatt rett til systematisk oppfølging etter fødsel. Dette ville gjort barselomsorgen mer rettferdig, forutsigbar og faglig robust.

Barselomsorg er ikke luksus

Når vi snakker om kvinnehelse, handler det ikke bare om forskning og store ord, men om hvordan vi møter kvinner i praksis. Barselomsorg er ikke en luksus, det er forebygging. Det handler om trygghet, helse og relasjon.

Jeg har møtt mange kvinner som forteller om ensomhet og usikkerhet i ukene etter fødsel. Det gjør inntrykk, og det er unødvendig. Vi vet hva som skal til. Vi trenger bare et system som gir rom for det.

Samfunnet snakker ofte om at vi ønsker at kvinner skal få flere barn. Da må vi også sørge for at de får en trygg og verdig barseltid. Det fjerde trimesteret må tas på alvor.

Malin Eberhard-Gran er professor i medisin ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, Oslo universitetssykehus.