– Vi har verdens nest lengste kystlinje. Det gir smuglerne mange muligheter

2,3 tonn kokain ble beslaglagt i Norge i 2023. Det var mer enn de 20 årene foregående årene til sammen. Mye skyldes de store «bananbeslagene» på Bama».

NRK har fulgt den blodige smuglerruten for kokainen fra Sør-Amerika, via Nederland, til Norge.

Ett av stedene kokainen kommer til Norge, er ved havna i Oslo. NRK er med når en konteiner med matvarer skal skannes.

Inne i «skannerbilen» følger en toller med på skjermen. Er det noe han stusser på, skal konteineren åpnes.

Konteineren som blir sjekket denne solfylte fredagen, er ren.

350.000 konteinere er innom Oslo havn i løpet av et år. Tollvesenet vil ikke si hvor mange som skannes, men det er et fåtall.

Skanneren deles også med Moss, Fredrikstad og Drammen.

Det er fire slike skannere i hele Norge.

Tollvesenet fikk mer penger til folk og utstyr i revidert nasjonalbudsjett. Men Norge har rundt 600 havner som kan ta imot internasjonalt gods.

– Vi har verdens nest lengste kystlinje. Det gir smuglerne mange muligheter, så det er en utfordring, sier tolldirektør Øystein Børmer til NRK.

General: – Ikke strenge nok

Dokumentaren «Prisen for stripa» viser hvordan norsk ungdom finansierer narkotikakarteller og hvor brutale virkemidler som brukes for å få kokainen den lange veien fram til stuebord og bad i Oslo.

I Peru møtte NRK en general som hevder Norge kunne vært strengere.

– Narkokartellene smugler inn store deler narko til Norge fordi de vet at norske myndigheter ikke er strenge nok på grensekontroll, både på sjøen, i lufta og via land, sier general Carlos Romero Wetzell.

Børmer er usikker på hva generalen vet om den norske grensekontrollen, men sier det faktum at han har dette inntrykket, er ille nok.

En fersk artikkel i The Guardian beskriver hvordan Norge er rammet av en kokain-tsunami inn mot Europa. Mens EU har strammet inn, er frykten at land utenfor unionen blir utnyttet.

– Det er en del av våre bekymringer også. Vi vet at når man strammer inn kontrollene på kontinentet, så blir Norge mer attraktivt som innførselsland for narkotika, sier Børmer.

– Hva gjør dere med det?

– Innenfor de rammene vi har, så prioriterer vi dette i økt grad. Vi har bevilgninger fra politikerne til flere skannere. Men vi er oppmerksomme på den trusselen, og jobber med å finne ut hvordan vi best kan håndtere det, svarer han.

Kripos erkjenner at det smugles store mengder av kokain til Norge, og at stadig mer kommer sjøveien.

Andre innfartsporter til Europa

– Det er nok som en følge av flere ting. Blant annet at det har vært strengere havnekontroll i Europa. Man kan tenke seg at man prøver å finne andre innfartsporter til Europa, som gjennom våre havner, sier Kjetil Tunold, fungerende assisterende leder av etterforskningsavdelingen i Kripos.

– Hva er din kommentar til det denne politimannen sier?

– Det er litt vanskelig å kommentere spesielt. Men han har rett i at Norge har en langstrakt kyst, slik at det er store muligheter for å komme inn den veien. Men vi har også en langstrakt grense mot Sverige, som ikke er kontrollert utover det tollvesenet gjør. I all hovedsak langs de større grensestasjonene. Men det er jo ikke ulikt andre deler av Europa. Så om Norge skiller seg noe ut fra andre europeiske land med kystlinje, det er litt usikkert, svarer han.

Gigantbeslaget hos Bama i fjor, gjorde 2023 til et spesielt år når det gjelder totalt antall kilo beslaglagt.

– Vi har ikke så store beslagstall i 2024, men det er ingenting som tyder på at det er noe mindre forbruk av kokain. Implisitt at det fortsatt kommer store mengder av kokain til Norge, sier Tunold.

Må prioritere riktig

Kripos-lederen sier de fokuserer på de mest kjente nettverkene. Etterforskningen rettes mot å ta de som driver stort.

Kommer det en stor trailer fra Sverige, gjør de alt de kan for å ta mottakerapparat og ikke bare kureren.

– Vi har nok en relativt god oversikt over nettverkene og aktørene. Men hva nettverkene gjør til enhver tid, er jeg nok litt mer begrenset kunnskap om, sier Tunold.

– Er dere godt nok rustet for møte smuglingen som tilsynelatende øker?

– Vi mener vi gjør en god jobb med de ressursene vi har. Så ville vi selvfølgelig kunne gjort en enda bedre jobb med mer ressurser. Men det blir til syvende og sist et politisk spørsmål – hvilket ambisjonsnivå man har på smuglingsbekjempelsen, sier Tunold.

Statssekretær Erlend Grimstad i Finansdepartementet sier regjeringen styrker samarbeidet mellom tollvesen, grensemyndigheter og lokalt politi i grenseområdene.

– Regjeringen bevilget i revidert nasjonalbudsjett 118 millioner kroner til styrking av grensekontrollen for å bekjempe narkotikasmugling. Styrkingen fortsetter i 2025-budsjettet, og passerer da 200 millioner kroner. Styrkingen bidrar både til flere tollmedarbeidere og innkjøp av nødvendig utstyr til kontrollaktiviteter, sier Grimstad til NRK.