Vi har en sjelden mulighet

«Det er bare overfladiske mennesker som ikke dømmer etter utseendet.», Oscar Wilde

Lagmannsholmen står foran en viktig transformasjon. Fra å være et avgrenset havneområde, skal det nå åpnes for byliv og ny bebyggelse. Vi har en sjelden mulighet til å skape en bydel som både utvider Kristiansands tilbud og tilfører byen kvaliteter som varer over tid.

I denne prosessen er det naturlig at funksjonelle hensyn står sentralt: hvordan området kan bidra til boligdekning, næringsutvikling, gode forbindelser og teknisk infrastruktur. Samtidig vil jeg oppfordre til at vi som byutviklere, politikere og fagmiljøer har et bredere syn på hva funksjon innebærer.

Byens funksjon handler ikke bare om logistikk, men også om hvordan mennesker opplever, bruker og knytter seg til sine omgivelser. En bydel som gir opplevelse av skjønnhet, identitet og trivsel har bedre forutsetninger for å bli et levende sted som oppleves som en naturlig del av byen.

Dette perspektivet støttes også av et økende antall studier. Forskning innen miljøpsykologi, arkitektur og byplanlegging viser at mennesker foretrekker bygde omgivelser som har visuell variasjon, rytme, materialrikdom og en forankring i menneskelig skala. For eksempel har studier fra Höijer & Sörensen (2020) vist at klassisk preget arkitektur vekker mer positive emosjonelle og kognitive reaksjoner enn minimalistiske og sterkt modernistiske uttrykk.

The Happy City-prosjektet (Montgomery, 2015) dokumenterer hvordan vakre omgivelser fremmer sosial adferd, helse og livskvalitet. En omfattende britisk undersøkelse (The Prince’s Foundation, 2019) viser at beboere i nabolag med høy estetisk kvalitet rapporterer sterkere tilhørighet og tilfredshet.

Skjønnhet i byrom er altså ikke bare et spørsmål om pynt eller smak, men om sentrale funksjoner knyttet til sosial bærekraft, stedstilknytning og langsiktig attraktivitet. Byområder som oppleves som vakre og identitetsskapende har bedre forutsetninger for å tåle endringer, oppnå bredere aksept blant innbyggerne og tiltrekke liv over tid.

Vi ser at det er relevant læring fra tidligere prosjekter i Kristiansand. Kanalbyen har lykkes med å skape nye boliger ved vannet, men opplevelsen av variasjon og detaljrikdom kan fortsatt utvikles til det bedre. Nevnte området oppleves også i stor grad som et boligområde, sammen med De Tre Søstre. Det er lite som stimulerer til vandring, opphold, opplevelser og arkitektonisk stimuli her.

Vi er derfor nødt til å tenke helhetlig for Lagmannsholmen. Det skal ikke bare handle om boliger eller parker. Men funksjonen helheten gir oss. Og i dette må vi også ta innover viktigheten av skjønnhet og arkitektoniske stimuli. At estetisk bærekraftig også er utvikling og ikke minst bærekraftig for folkehelsen. Vi føler oss bedre, blir bedre, tar bedre vare på og knytter sterkere identitetskapende bånd til vakre omgivelser.

Når vi nå går inn i planprosessen for Lagmannsholmen, har vi mulighet til å arbeide bevisst med disse aspektene. Ved å sette høyere krav til materialbruk, variasjon, rytme i fasadene, detaljer og tilpasning til menneskelig skala, kan vi legge grunnlaget for en bydel som både fungerer teknisk, sosialt og estetisk.

Jeg håper at politikere, utbyggere og fagmiljøer ser denne muligheten og griper den. Ved å forstå skjønnhet som en del av byens funksjon, kan vi sammen skape et Lagmannsholmen som blir en berikelse for Kristiansand i generasjoner fremover.

Åpen