Vi er jenter på 10 og 11 år som spiller ishockey. Vi fortjener å bli tatt på alvor.

Vi må ha en midlertidig hall. Ikke luksus, bare is å trene på, der vi bor, skriver ishockeyspillerne. Foto: Hege Rooth Olbergsveen

Nå håper vi at de som bestemmer i Oslo, faktisk hører på oss så vi kan fortsette å spille.

Denne uken møtte vi byråd Anita Leirvik North (H) sammen med NRK Supernytt. Vi håpet at hun hadde ombestemt seg, sånn at vi får en midlertidig hall mens hallen vår skal rives. Byråden sa at hun «ser etter løsninger».

Det er skikkelig bra, for vi må ha en midlertidig hall. Ikke luksus, bare is å trene på, der vi bor. Men etter møtet satt vi igjen med noen kjipe følelser.

Tristhet, fordi vi ikke vet om vi får spille ishockey neste år.

Sinne, fordi byråden sa at hallen vår er en sikkerhetsrisiko, at taket kan rase sammen. Men det er ikke sant. Hallen vår er ikke farlig. Hvordan skal vi kunne stole på politikere hvis de sier noe som ikke stemmer?

Skuffelse, fordi vi ikke følte at byråden hørte på oss. Det virket som hun bare brukte fine voksenord og ikke hørte etter. Vi er 60 jenter som spiller ishockey i Hasle-Løren. Det har tatt mange år å få med så mange jenter.

Derfor gjorde det ekstra vondt da byråden sa at «hvis klubben forsvinner, kommer det alltid nye barn». Det er ikke sånn det funker. Du kan ikke bare ta på deg skøyter en dag og plutselig være hockeyspiller.

Vi ble også overrasket. Byrådet sier en midlertidig hall vil koste 100 millioner kroner, men hvorfor det? Vi trenger bare et enkelt sted å trene der vi bor. Hvis vi må ta buss langt av gårde, mister vi både spillere og foreldre som er frivillige.

Men vi kjenner allikevel på kjærlighet. Til hverandre og til alle som heier på oss. En mann på T-banen lyttet til oss og sa det var flott at vi sto opp for det vi tror på. Det var skikkelig fint. Så enkelt hadde det vært for byråden å gjøre det samme.

Til slutt står vi igjen med håp. Om at voksne faktisk lytter til oss og forstår hvor viktig dette er. At byråden virkelig mener det når hun sier at hun vil finne en løsning. Og at vi får fortsette å holde på med den aktiviteten vi selv har valgt, der vi bor.

For ja, det er mange valg i Oslo. Men vi har valgt ishockey på Hasle-Løren.