– Vi bør tørre å verne skikkelig når vi først skal verne

– Vi bør tørre å verne skikkelig når vi først skal verne. Det lønner seg ikke met et «bit for bit»-vern, der ett område er vernet mot noe og ett område er verna mot noe annet, sier Helene Skjeie Thorstensen i kompetansebedriften Salt.

Sammen med Havforskningsinstituttet har de studert mer enn 130 forskningsartikler for å se hvilke typer vern av havområder som funker best.

Funnene deres er tydelig.

– Spill for galleriet

Norges vern av marine områder har fått mye kritikk.

Gjennom en internasjonal avtale har vi forpliktet oss å verne 30 prosent av havområdene våre innen 2030. Men flere kritikere mener at norsk vern er et spill for galleriet.

Én av årsakene er feilrapportering.

En annen er at mange unntak ødelegger for det reelle vernet flere steder.

Som i den sårbare Saltstraumen i Bodø. Malmstrømmen inneholder blant annet truet, sjelden og sårbar natur. Den har også særskilt naturvitenskapelig verdi, ifølge vernet.

Men unntakene er mange:

I den ferske rapporten fra Havforskningsinstituttet og Salt, konkluderer de med at vern av norske havområder må bli enda strengere for å fungere.

• Det må være forbud mot all fiske i de aktuelle områdene
• Vernet må håndheves
• Området må være stort og helst isolert fra andre områder
• Vernet må være langvarig

– Det å beskytte ett område har stor effekt på økosystemene og bestander, både i det området som er beskyttet, men også utenfor, sier Helene Skjeie Thorstensen i Salt.

I sine undersøkelser ser de at et totalt vern blant annet gir flere individer og flere arter. Flere fisk overlever og vokser seg større.

Bør vernes i 15 år

– Disse effektene sprer seg også til omkringliggende områder, sier Thorstensen.

– Derfor konkluderer vi med at det har større effekt å verne noen områder skikkelig, for eksempel med fullstendig vern mot fiske, enn å verne flere områder delvis.

Områdene som vernes bør være store. Og vernet gir best resultater hvis de håndheves i mer enn 15 år.

Et slik fullstendig vern kan gi utfordringer for fiskerinæringen.

– Både yrkesfiskere og fritidsfiskere kan oppleve nullfiskeområder som en ulempe. Men hvis bestanden i et område øker, vil man kunne få økte fangster også utenfor bevaringsområdet. Dermed kan fordelene bli større enn ulempene på sikt, sier Alf Ring Kleiven ved Havforskningsinstituttet.

Oppdraget kommer fra Miljødirektoratet, som en del av et oppdrag de har fått fra Klima- og miljødepartementet.

Statssekretær Kristoffer Hansen skriver i en e-post til NRK at de er enige i konklusjonen om at vern må gjøres skikkelig. Men det er noen hensyn å ta.

Behov for mer forskning

– Dette er en nyttig litteraturstudie som gir oss bedre oversikt over viktig forskning og kunnskap om effekter av marint vern. Rapporten viser at det er behov for mer forskning, noe vi er enige i, skriver Hansen.

– Hva skal til for å få til de nødvendige tiltakene for å få et vern som fungerer?

– Norsk vernepolitikk sier at vernet skal være så strengt som nødvendig for å bevare viktig natur, men heller ikke strengere enn nødvendig. Det er derfor viktig å få på plass tiltak som treffer.

Hansen forteller videre at vern ikke nødvendigvis må gå på bekostning av næringsvirksomhet, så lenge det dreier seg om aktivitet som ikke skader naturen.