Veteraner om «nederlaget» : – En veldig høy pris å betale

Torsdag kom konklusjonen til Afghanistanutvalget:

Mange års internasjonal og norsk innsats i Afghanistan er feilet.

– Utviklingen er gått fra vondt til verre, fastslår Bjørn Tore Godal, leder i utvalgetutvalgetEn gruppe som har vurdert Norges innsats i Afghanistan og konkludert med at den har feilet..

20 års engasjement, 30 milliarder kroner og 10 norske menneskeliv tapt.

Tttelert «Nederlaget – Norge i Afghanistan 2015–2021» er det ingen tvil om hva Afghanistanutvalget mener om utviklingen.

Men hva tenker nordmennene som faktisk tjenestegjorde?

Røed tjenestegjorde i 6 måneder i Afghanistan for ISAF på et NATO-ledet oppdrag. Dette er kun ett av flere utenlandsoppdrag han har gjennomført. Foto: Privat

Mistet god venn i veibombe

– Vi var nærmest dømt til å mislykkes med å redde demokratiet.

Det sier Marius Cudrio Røed i et intervju med VG denne uken.

Han tjenestegjorde som soldat i Afghanistan i 2007.

– På mange måter var det veldig bra. Vi følte at vi bidro med det som var vårt oppdrag, sier Røed som også er styremedlem i gruppen «Veteran møter veteran».

Særlig i én hendelse har preget ham tungt. En av hans gode venner og romkamerater mistet livet.

8. november, 2007, ble Kristoffer Sørli Jørgensen drept av en veibombe.

Bildet viser vrakrestene rundt der veibomben eksploderte i 2007. Foto: Forsvaret / Scanpix

Jørgensen ble kun 22 år gammel og er en av ti norske soldater som mistet livet i Afghanistan.

– Mediene og andre går videre, det blir «yesterdays news». Men vi gjør ikke det. Det er viktig at vi ikke blir glemt, sier Røed.

Mange av soldatene har det svært tøft etter tjenesten i Afghanistan. De skal og må bli anerkjent, sier han.

– Det betydde noe

– Når du ser hvordan denne rapporten konkluderer, hva tenker du da?

– Skuffet. Men vi vet hvordan det var, så jeg er ikke overrasket, svarer Røed.

For ham hadde det vært mer overraskende dersom rapporten konkluderte positivt.

VG ble med da norske soldater trakk seg ut av Faryab-provinsen nordvest i Afghanistan i 2012. Foto: Rune Thomas Ege / VG

Veteranen mener likevel at Forsvaret lyktes med sitt oppdrag, og at det er «viktig å holde fast i den lille forskjellen tjenesten faktisk utgjorde».

– Det betydde noe selv om rapporten tilsier noe annet, sier han.

Røed er opptatt av å understreke:

– Norske soldater og sivile leverte med høy profesjonalitet, ofte under svært vanskelige forhold. Samtidig må vi erkjenne at oppdraget om å bygge et demokratisk og stabilt Afghanistan var et langt lerret å bleke – og i mange henseender et mål som lå utenfor vår reelle påvirkningskraft.

Norske soldater kom til unnsetning da en avdeling fra den afghanske hæren ble tatt i bakhold av opprørere i Badghis-provinsen. Bildet er tatt i 2008. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG

Røed mener de nesten var dømt til å feile i det større politiske prosjektet – til tross for den sterke innsatsen på bakken.

– Situasjonen er dårligere nå, men det ble gjort en viktig jobb selv om vi mislyktes.

Nå håper han at den nedslående rapporten blir brukt til mer enn å plassere ansvar.

At den blir et springbrett for bedre støtteordninger, sterkere fellesskap og ikke minst:

– En tydelig anerkjennelse av innsatsen til alle som bar uniformen – og deres familier.

Ayesha Wolasmal avbildet like etter at hun ble evakuert fra Afghanistan i 2021. Foto: Harald Henden / VG

Flere lærdommer å hente

– Vi fremsto mer som nyttige idioter for USA, enn som aktører med reell innflytelse på samtalene mellom USA og TalibanTalibanEn islamistisk militant gruppe som har hatt stor innflytelse i Afghanistan, og som tok kontroll over Kabul i 2021..

Det sier Ayesha Wolasmal, forfatter, humanitær rådgiver og veteran, til VG.

Hun tjenestegjorde selv en periode i Afghanistan.

Rapporten omtaler hun som god og grundig.

– Jeg setter spesielt stor pris på at rapporten er så eksplisitt i sine vurderinger rundt den litt krevende balansegangen mellom ivaretagelsen av allierte versus en mer prinsipiell tilnærming.

Ifølge Wolasmal er det vanskelig å peke på én feil, for nederlaget i Afghanistan var resultatet av en rekke feilvurderinger over tid.

– I ettertid ser vi hvor galt det gikk da NATONATONorth Atlantic Treaty Organization, en militærallianse bestående av flere land i Europa og Nord-Amerika. – og særlig USA – valgte å prioritere militære løsninger fremfor en politisk prosess, og ikke tok de nødvendige grepene tidlig nok, sier hun videre.

Norske soldater Forsvarets spesialkommando (FSK) trente opp kolleger fra det afghanske spesialpolitiet CRU i Kabul. Bildet er tatt i 2014. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvarets mediesenter

Det er i større grad mulig å peke på de viktigste lærdommene fra rapporten:

• Norge var ikke kritiske nok til den overordnede retningen våre nære allierte, særlig USA, valgte.
• Rapporten peker på store avstanden mellom utviklingen på bakken og de talepunktene som ble formidlet av diplomaterdiplomaterPersoner som representerer sitt land i utlandet og arbeider med internasjonale relasjoner. og politikere.
• Sammenhengen mellom et høyt bistandsvolumbistandsvolumMengden økonomisk støtte som gis til et land for å hjelpe med utvikling og humanitære behov. og den korrupsjonenkorrupsjonenMisbruk av makt for personlig gevinst, ofte gjennom bestikkelser eller svindel. som gjennomsyret både sivile og militære institusjoner, samt mangelen på tilsyn og kontroll, tydeliggjøres.

Når det gjelder veteranenes oppfatning om at de nærmest var dømt til å mislykkes i det større politiske prosjektet, mener Wolasmal at det er en ærlig vurdering.

Hun poengterer at de norske soldatene ikke skal holdes ansvarlige for utfallet.

– I Afghanistan var vi del av en større allianse, ledet av mektige partnere som definerte både den militære og sivile innretningen, uten at hverken norske soldater eller diplomater hadde reell påvirkningskraft.

Bent Anders Salberg hadde til sammen fem oppdrag i Afghanistan gjennom en periode på 15 år. Foto: Forsvaret / Privat

Et budskap til medsoldatene

Bent Anders Salberg husker ett øyeblikk spesielt godt: Datoen var 15. august, 2021.

Da han gikk rundt i sykehuskorridorene i Afghanistan, fikk han beskjeden av en amerikansk sersjant:

Taliban hadde inntatt Kabul.

– Jeg var ikke skuffet over å måtte dra hjem. Jeg var skuffet over at Taliban tok makten, og at jenter og kvinner igjen bare skulle være fødemaskiner, koner og mødre.

Salberg ble tvunget hjem etter å ha vært inn og ut av landet siden 2006.

– Det er feigt av norske politikere å ikke kalle det vi var med på for en krig, sier han.

Veteranen, som var sykehussjefen i Kabul, er enig i at innsatsen var mislykket. Særlig når det gjelder målet om å bygge en demokratisk stat.

– Det går nesten ikke an å være uenig med det. Jeg er glad for at rapporten er så ærlig som den er.

Veteranen ble en av de aller siste som reiste hjem fra Afghanistan. Foto: Forsvaret / Privat

Salberg ber om å få komme med et budskap til sine medsoldater:

«Vi har ingenting å skamme oss over. Vi gjorde en god jobb».

– Jeg føler veldig sterkt på at det ikke er vi som sviktet. Norsk personell som tjenestegjorde der har stor grunn til å være stolte over jobben.

Peker på enkeltseirene

I gjengen som ble tvunget hjem 2021, var også Helga Botten.

Halvåret i Afghanistan ble hennes eneste.

Helga Botten og Bent Anders Salberg var sammen i Afghanistan i 2021. Foto: Privat

Heller ikke Botten ble særlig overrasket over rapportens konklusjon.

– Det var en veldig høy pris å betale, fortsetter hun og sikter særlig til menneskelivene som gikk tapt.

Veteranen fortsetter:

– Ser vi på hvor det hele startet og sammenligner med hvor det slutter, er det tydelig at vi ikke nådde det som var ønsket, sier hun, og legger til:

– Det verste med det, er vissheten om jenters og kvinners situasjon i dagens Afghanistan.

Afghanske kvinner venter på å få mat utlevert av en humanitær hjelpegruppe i Kabul. Bildet er tatt i 2023. Foto: Ebrahim Noroozi / AP

Men at intensjonen bak var god, er det ingen tvil om.

– Selve operasjonen i sin helhet mislyktes kanskje, men innsatsen til den enkelte soldat er ikke mislykket, sier veteranen.

Botten mener det er synd at rapportens tittel er «såpass svart/hvitt».

– For ja, Norge feilet på noe, men det var ikke bare feil.

– Måler man det ut ifra om landet ble demokratisert, er det et nederlag. Måler man det ut ifra enkeltmenneskene, var det mange seiere.

Veteranen håper man kan bruke rapporten for å håndtere kriser på en bedre måte fremover. Foto: Privat

– Vi bidro også i NATO-alliansen og styrket Norges anseelse på flere områder, noe vi trenger slik sikkerhetssituasjonen er i dag, fortsetter Botten.

Hun påpeker imidlertid at rapporten også trekker frem positive sider ved innsatsen, særlig i forbindelse med soldatenes jobb.

– Rapporten er ryddig og peker på forbedringer. Den oppleves ikke som en slakt.