Krever avklaring etter dødsskredet: – Hvem har ansvaret?

2 hours ago 2

Kvikkleireskredet i Gjerdrum i 2020 var en varslet katastrofe, påpeker Neraas Brustad-familien, som selv mistet to av sine kjære.
Nå etterlyser familien tydeligere ansvar og en unnskyldning for at skredet likevel kunne skje.
I 2022 anbefalte Gjerdrum-utvalget en ny natursikringslov for å tydeliggjøre ansvar.
Regjeringen mener imidlertid at en slik lov ikke er nødvendig, og påpeker at det er tatt flere grep for å rigge Norge bedre mot lignende naturkatastrofer i fremtiden.

– Hvem har ansvaret? Vi kommer ikke videre uten svar, og vi vil ha en unnskyldning, sier Rasmus Neraas Brustad (36).

Han og familien er tilbake i Gjerdrum, i katastrofeområdet som endret livene deres.

Rasmus Neraas Brustad (36)

Mistet mor og bror.

Det var her, midt på natten den 30. desember 2020, at bakken brått åpnet seg.

Over 1,4 millioner kubikkmeter med jordmasse raste ut over et flere hundre meter langt område. Ti hus og 35 boenheter forsvant i kvikkleireskredet.

Ti personer og et ufødt barn omkom.

Marius Brustad (29) og Lisbeth Neraas (54) var to av dem. Onsdag omtalte VG familiens historie fra skrekknatten.

Skredet var en varslet katastrofe, påpeker familien:

Boligfeltet Nystulia ble bygget tidlig på 2000-tallet. Kvikkleiren under bakken var kjent før prosjektet fikk grønt lys.
I 2008 ble det advart om kraftig erosjon i området.
I 2011 varslet daværende grunneier om at en større utglidning i verste fall kunne «utløse en katastrofe».
I romjulen 2020 hadde grunnen blitt så ustabil at den sviktet. Da kom kvikkleireskredet.

Fem år senere spør de seg fortsatt om hvordan skredet kunne skje. Derfor vil de forsikre seg om at samfunnet har lært:

– Det er det viktigste for oss. Alle kortene må på bordet, sier Ola Brustad (29).

Ola Brustad (28)

Mistet mor og bror.

Familien frykter at ansvaret for varsling og oppfølging skal falle mellom stoler i fremtiden.

Anbefalte ny lov – ble ikke innført

Etter skredet var det Gjerdrum-utvalget som fikk oppdrag om å undersøke hvorfor skredet skjedde.

Så skulle de komme med anbefalinger om hvordan samfunnet kunne håndtere kvikkleirerisiko bedre i fremtiden.

Arbeidet resulterte i to dokumenter:

En rapport om årsakene, som kom i september 2021.
En NOU med anbefalinger, som ble klar i mars 2022.

Gjerdrum-utvalgets konklusjoner:

Årsaken til skredet

Gjerdrum-utvalget slo fast at kvikkleireskredet ble utløst av erosjon i foten av skråningen i Tistilbekken, etter mange år med gradvis svekkelse av stabiliteten.
Utvalget peker på at erosjonen ble forsterket av menneskelige inngrep og manglende oppfølging, men understreker at det ikke var én enkelt hendelse som utløste skredet.

Kilde: «Årsakene til kvikkleireskredet i Gjerdrum 2020»

Sentrale anbefalinger

Etablere en ny natursikringslov for å tydeliggjøre ansvar og plikter knyttet til sikring mot kvikkleireskred.
Klargjøre ansvarsfordelingen mellom stat, kommune og grunneiere slik at det ikke er uklart hvem som skal gripe inn når alvorlig fare avdekkes.
Lovfeste sikringsplikt der det foreligger uakseptabel risiko, og gi myndighetene tydelig hjemmel til å pålegge eller gjennomføre sikring.
Styrke statens rolle i sikring av eksisterende bebyggelse, blant annet gjennom økt finansiering og prioritering av sikringstiltak.
Bedre kartlegging av kvikkleire og skredfare, og utvikle mer presise og oppdaterte farekart.
Øke kompetansen om kvikkleire og skredfare i kommunene gjennom veiledning, opplæring og bedre tilgang til fagmiljøer.

Kilde: NOU 2022: 3

Utvalget slo fast at ansvarsfordelingen knyttet til varsling var uklar i forkant av skredet.

De understreket at det ikke var utvalgets mandat å fordele skyld, men anbefalte blant annet en ny lov – en «natursikringslov» – for å tydeliggjøre ansvar.

– Det var en av våre sentrale anbefalinger, sier utvalgsleder Inge Ryan i dag.

Inge Ryan

Leder av Gjerdrum-utvalget. Tidligere fylkesmann og SV-topp, nå pensjonist.

Siden 2022 har han blitt pensjonist, men arbeidet sitter fortsatt friskt i minne:

– Når det er mange aktører involvert, er det lett for at man bare stoler på hverandre. Det kan bli for mye uklarhet. Derfor synes vi det var viktig å få avklart hvem som har ansvar for hva.

På tross av utvalgets anbefaling, har ikke denne loven blitt innført.

– Jeg registrerer at myndighetene har gjort en annen vurdering enn vi gjorde i utvalget. Det får man ta til etterretning, sier Ryan.

– Vil gjøre alt vi kan

Utvalgslederen påpeker at myndighetene, generelt sett, ikke er pliktet til å følge anbefalinger fra et utvalg. Det er ikke uvanlig eller problematisk i seg selv, understreker Ryan.

– Sånn fungerer det. Men som utvalgsleder kan jeg si: Vi hadde forventet mer.

Energiminister Terje Aasland (Ap) forklarer det slik i en e-post til VG:

– Vi ser ikke at en slik lovfesting vil være hensiktsmessig, da det vil være urimelig å pålegge både kommunene og staten et juridisk ansvar for å sikre mot alle typer naturhendelser i hele landet. Praksis i dag er allerede at staten bidrar knyttet til slike hendelser, og lovfestingen som foreslås anses dermed ikke nødvendig.

Terje Aasland (Ap)

Energiminister i Støre-regjeringen.

Han understreker at regjeringen har tatt en rekke grep for å rigge Norge bedre mot lignende naturkatastrofer i fremtiden.

– Vi vil gjøre alt vi kan for at dette ikke skjer igjen. Regjeringen er opptatt av å styrke arbeidet med forebygging av flom og skred over hele landet, innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåkning og beredskap – og har jobbet systematisk med oppfølging av anbefalingene fra Gjerdrum-utvalget, skriver Aasland.

BYGGET OPP IGJEN: Der det før sto hus, er det bygget minnesmerke, gangvei og lekeplass. Dronebildet er tatt 17. desember. Foto: Jørgen Braastad / VG

Ryan sier at han har forståelse for at det er en «kamp om ressurser» når det gjelder forebygging av ulike naturkatastrofer.

Likevel håper han at regjeringen fortsatt vil vurdere å følge opp utvalgets anbefaling om en ny «natursikringslov».

– Vi hadde ikke forventet at de skulle følge alle rådene våre med en gang – for det er krevende arbeid – men over tid mente vi at dette bør komme på plass. Det er fortsatt min mening, sier han.

Ryan har respekt for familien Neraas Brustad og deres behov for en tydeligere ansvarsavklaring:

– Jeg skjønner at dette er krevende for de etterlatte. Det er klart det er vanskelig, sier han.

– Et felles ansvar

Statsråden viser til at regjeringen har levert på flere tiltak:

– Noe av det vi har fått på plass, er en innmeldingsplikt for grunnundersøkelser og naturfareutredninger. I forbindelse med ny stortingsmelding har vi også gått gjennom og tydeliggjort ansvarsdelingen, skriver Aasland.

En slik innmeldingsplikt var også blant Gjerdrum-utvalgts sentrale anbefalinger.

– Flom og skred utfordrer samfunnet på tvers av sektorer og ulike aktører, og det er ikke slik at det finnes en enkelt aktør som er ansvarlig for å forebygge alle naturkatastrofer alle steder, skriver Aasland.

– Det er et felles ansvar med mange aktører, blant annet stat, kommune, utbygger, infrastruktureiere og grunneiere, fortsetter han.

Les hele svaret fra energiministeren

Dette har VG spurt om:

Hva vil du si til de pårørende som sitter igjen med disse følelsene?
Hvordan sikrer myndighetene at dette ikke skal kunne skje igjen, både i området og andre steder i Norge?
Hvorfor ble ikke varslene tatt på alvor, slik departementet ser det?
Hvordan har myndighetene jobbet for å sikre at anbefalingene i Gjerdrum-utvalgets rapport og NOU blir fulgt opp?
En av de tydeligste anbefalingene fra utvalget handler om å lovfeste ansvarsfordelingen i saker som dette. Hvorfor er ikke dette gjort?
Hva er blitt gjort for å avklare ansvar?
Gjør dere noe videre for å plassere ansvar, og i så fall, hva? Hvis det ikke er noen plan for dette: Hvorfor ikke, når anbefalingene fra utvalget var så tydelige på dette området?
Tidligere har det blitt pekt på et felles ansvar fordelt på grunneier, utbygger, kommune og stat. Er dette myndighetenes oppfatning fortsatt? Hvis ikke: Hvem har det overordnede ansvaret for at skredet kunne bli så katastrofalt?

Dette er svaret fra Aasland:

«Det tragiske skredet i Gjerdrum berørte oss alle sterkt. Jeg har stor forståelse for at det for mange har vært fem tunge og vanskelige år, og at de etterlatte og lokalsamfunnet i Gjerdrum fortsatt er preget. De har min dypeste medfølelse.

Vi vil gjøre alt vi kan for at dette ikke skjer igjen. Regjeringen er opptatt av å styrke arbeidet med forebygging av flom og skred over hele landet, innenfor kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåkning og beredskap – og har jobbet systematisk med oppfølging av anbefalingene fra Gjerdrum-utvalget.

I den nylig fremlagte stortingsmeldingen om flom og skred, har vi lagt frem en rekke naturfareforebyggingstiltak for økt trygghet. Noe av det vi har fått på plass, er en innmeldingsplikt for grunnundersøkelser og naturfareutredninger. I forbindelse med ny stortingsmelding har vi også gått gjennom og tydeliggjort ansvarsdelingen.

Flom og skred utfordrer samfunnet på tvers av sektorer og ulike aktører, og det er ikke slik at det finnes en enkelt aktør som er ansvarlig for å forebygge alle naturkatastrofer alle steder. Det er et felles ansvar med mange aktører, blant annet stat, kommune, utbygger, infrastruktureiere og grunneiere.

Alle kommuner og en rekke statlige aktører bidrar med forebygging og beredskap. Kommunene har ikke en juridisk plikt til å gjennomføre sikringstiltak overalt, men har et generelt ansvar for innbyggernes trygghet.

NVE bistår kommunene med å forebygge skader fra flom og skred, og kommunene kan søke NVE om støtte til sikringstiltak. Innenfor rammen som blir bevilget hvert år, prioriteres søknadene basert på risiko og samfunnsmessig nytte i forhold til kostnadene.

Videre har infrastruktureiere ansvar for egen infrastruktur, herunder for eksempel kommunale, regionale og statlige veier. Siden kvikkleireskred utløses relativt ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider, stilles det også strenge krav til de som bygger i kvikkleireområder.

Når det gjelder kartlegging av fare for kvikkleireskred, så arbeides det systematisk med å kartlegge, utrede og sikre utsatte områder. Dette er noe NVE også bidrar med, i tillegg til å bistå i kommunenes arealplanlegging med veiledning. NVE skal her prioritere det viktigste først.

Når det gjelder Gjerdrum, Nannestad og Ullensaker har NVE nå gjennomført omfattende kartlegginger av kvikkleiresoner. Kartleggingen har avdekket flere områder der det er anbefalt sikring, men det er ikke behov for evakuering eller umiddelbare tiltak på noen av stedene.»

Skredet var resultat av komplekse og sammensatte forhold, påpeker ordfører Karl-Arne Johannessen (H) i dag:

– Men de undersøkelsene som er gjort, hverken hver for seg eller samlet, har ikke klart å peke på enkeltbeslutninger bakover i tid som entydig peker på ansvaret for hendelsen, sier han til VG.

Karl-Arne Johannessen (H)

Ordfører i Gjerdrum kommune.

I februar 2021 ble Gjerdrum kommune siktet for brudd på naturskadeloven.

Politiet etterforsket om advarslene før skredet var godt nok fulgt opp.

Ni måneder senere konkluderte de med at kommunen ikke kunne holdes strafferettslig ansvarlig for skredet. Saken ble henlagt.

– I ettertid tror jeg at vi må erkjenne at man ikke hadde forutsetninger for å forutse omfanget og alvorlighetsgraden av katastrofen som kom, slik situasjonen fremsto for 15–20 år siden, sier Johannessen.

Ber om oversikt

Én uke etter skredet offentliggjorde Gjerdrum kommune all dokumentasjon om plan- og byggesaker i skredområdet.

De lovet full transparens – noe de senere mottok Norsk Presseforbunds åpenhetspris for.

Johannessen mener vurderingene som ble gjort da Nystulia ble bygget, må forstås i lys av «kunnskapen og rammebetingelsene» som forelå da beslutningene ble tatt.

– Men det er ekstremt viktig at vi setter sterke krav til at denne katastrofen gir læring. For oss i kommunen må lærdommen være at vi for all fremtid må tenke «føre-var prinsippet» dersom det kommer signaler om risiko, sier ordføreren.

Han forventer «konkret læring» fra departementet.

Johannessen ber myndighetene legge frem en oversikt over hvordan svakhetene som Gjerdrum-utvalget pekte på, har blitt fulgt opp:

– Det ble den gang uttalt fra statsråden at utredningen skulle hjelpe oss med å forstå hva som kan gjøres enda bedre for å unngå slike hendelser i fremtiden. Det var et svært forpliktende utsagn, sier han.