Vesten ville straffe bosett­erne: – Vi endte opp med å bli sterkere

I månedsvis har verden hatt blikket rettet mot Gaza. Men på den palestinske Vestbredden, på andre siden av Israel, har det heller ikke vært stille.

Vestbredden har vært okkupert av Israel siden 1967. Stadig kommer det meldinger om at israelske bosettere som bor der ulovlig, er blitt dristigere og mer voldelige.

– Det er ingen tvil om at dette er den verste perioden noensinne i okkupasjonens historie, sier Shai Parnes, talsperson for den israelske menneske­rettighets­organisasjonen B'Tselem, til NRK.

Omfanget av volden har fått USA til å gjøre noe de aldri før har gjort.

Ble verre etter Hamas-angrepet

– Situasjonen var alltid ganske ille på Vestbredden. Men siden 7. oktober har det blitt mye mer brutalt og radikalisert, sier Parnes med henvisning til det blodige Hamas-ledede angrepet mot sivile i Israel som ble starten på Gaza-krigen.

Han forteller at bosetterne står bak flere og flere angrep mot sivile palestinere. Samtidig insisterer Israel på å rive palestinske boliger som de hevder er ulovlige.

I år er over 200 palestinere, blant dem 51 barn, drept på Vestbredden, ifølge Flyktninghjelpen.

Parnes forteller at nesten alle palestinere på Vestbredden er rammet, direkte eller indirekte. Og han er helt klar på én ting: Dette blir støttet av Israel:

– Vi ser på bosettervolden som del av volden som staten Israel står bak. Det er bare en uoffisiell gren av apartheidregimet til Israel for å legge under seg så mye land som mulig og fordrive palestinerne, sier Parnes.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har tidligere avvist anklager om at de praktiserer apartheid. Talsperson Mark Regev har innrømmet at Israel har ulike lovverk for palestinere og israelere, men at dette er nødvendig som følge av okkupasjonen.

Når det gjelder anklagen om at staten Israel støtter bosetterne har FNs internasjonale domstol, Den internasjonale straffedomstolen, nylig slått fast at Israel bidrar til at israelere bosetter seg på Vestbredden.

Kontoret til statsminister Benjamin Netanyahu svarte med en kort uttalelse som avviste ICJs konklusjoner.

– Det jødiske folk er ikke okkupanter i sitt eget land, heller ikke i vår evige hovedstad Jerusalem, eller i Judea og Samaria (Vestbredden), skrev Netanyahu på X.

Han mener at Israel må få forsvare seg, også på Vestbredden.

– Ingen absurd uttalelse fra Haag kan endre historiske sannheter eller israeleres lovlige rett til å bo i sine egne lokalsamfunn i våre forfedres hjem, la han til.

Eide støtter sanksjonene

Tallet på bosettere har økt taktfast siden Israels militærokkupasjon av Vestbredden begynte etter seks­dagerskrigen i 1967.

I vinter begynte USA for første gang å innføre økonomiske straffesanksjoner mot bosetterne. Det gjør at de ikke kan bruke amerikanske betalingsløsninger og finansielle tjenester. Noen har penger på utenlandske kontoer som blir fryst.

Flere vestlige land har fulgt etter. Canada, Storbritannia og tidligere denne uken EU, som innførte sanksjoner mot fem bosettere og tre bosetterorganisasjoner.

– De er ansvarlige for alvorlige og systematiske menneskerettighetsbrudd mot palestinere på Vestbredden, skrev EU.

Norge vil trolig gjøre det samme sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK tidligere denne uken.

– Vi er helt enige i at disse konkrete bosetterne må ilegges sanksjoner, sa Eide.

Men det lite som tyder på at sanksjonene foreløpig har bremset bosetterne. Tvert imot.

– Folket er med oss

– De prøvde å svekke oss, men vi endte opp med å bli sterkere, sa Yinon Levi til nyhetsbyrået AP i juni.

Han er blant bosetterne på USAs sanksjonslister. Levi er i begynnelsen av 30-årene og driver en ulovlig gård i en utpost i Hebron-fjellet sør på Vestbredden. Derifra organiserer og leder han angrep på palestinere, ifølge USAs sanksjonsoversikt.

Levi avviste anklagene til kring­kasteren Kan Radio, ifølge Times of Israel.

Siden sanksjonene ble innført har Levi fått hjelp og penger av tilhengere og støttespillere lokalt og internasjonalt.

– Det israelske folket er med oss. De forstår at det vi gjør, er viktig, sa han.

Får sympati

Kritikken mot Israels krigføring på Gaza og sanksjonene mot bosetterne på Vestbredden har fått kraftige reaksjoner i det israelske samfunnet. Mange føler at vestlige allierte tok parti med Hamas, forteller Ami Pedahzur. Han leder Instituttet for strategisk forskning ved Haifa-universitetet i Israel.

Han understreker at angrepet 7. oktober var et voldsomt nasjonalt traume i Israel.

– Jeg tror dette var et avgjørende øyeblikk i Israels historie. Det er helt klart den viktigste politiske hendelsen i min livstid, sier Pedahzur til NRK.

– Det å umiddelbart fordømme Israel etter et så katastrofalt, folkemord-lignende angrep er ikke noe som får israelere til å vende seg mot verden. Mange føler at ingen forstår dem, at verden er antisemittisk og at man står alene, sier han.

Han understreker at han ikke uttrykker sine egne meninger, men forklarer det som skjer i samfunnet. Og han tror støtten til bosetterne har økt.

– Jeg tror at sanksjonene og fordømmelsen av Israel, og spesielt bosetterne, øker folks sympati for dem. Fordi de nå blir ofre, sier Pedahzur.

Ser til gud

For dypt religiøse bosetter og israelere er utviklingen ekstra betydningsfyll, ifølge Pedahzur.

Ortodokse jøder venter på at Messias skal komme til jorden og samle alle jøder i «Israels land» – Eretz Israel. Noen dypt religiøse jøder mener at det er dette vi nå er vitne til.

– Det er hjerteskjærende, sier Pedahzur og fortsetter:

– Den messianske bevegelsen vokser seg stadig sterkere. Noe som etterlater vanlige mennesker, israelere og palestinere, som ikke er så forskjellige fra hverandre, fanget i en blodig konflikt, med små håp for fremtiden.

Men det kan være flere grunner til at sanksjonene ikke får konsekvensene man hadde sett for seg.

En uvanlig «oppmykning»

Amerikanske sanksjoner kan få store konsekvenser for de som rammes. Ofte føyer finansinstitusjoner og banker i andre land seg etter dem. Dermed kan man bli utestengt fra store deler av verdens finansmarked.

Men denne gangen gjorde USA noe nytt. I vår sendte Finansdepartementet ut et brev. Der står det at USA ikke vil blande seg inn i israelske bankers behandling av transaksjoner knyttet til nødvendige levekostnader til personer og organisasjoner på sanksjonslistene.

Dette er i praksis med på å lette presset på bosetterne, forteller Gonzalo Saiz. Han forsker på sanksjoner ved den britiske tankesmia Royal United Services Institute (Rusi).

– Det er uvanlig at USA sier til et annet land at borgerne deres som er blitt ilagt sanksjoner, ikke vil miste tilgang til pengene sine i finansinstitusjoner som ikke er amerikanske, sier Saiz til NRK.

– USA prøver alltid å utnytte den makten de har i det internasjonale finansmarkedet, fortsetter han.

Årsaken mener han henger sammen med USAs og Israels spesielle forhold og allianse. Samtidig er USA under press. President Joe Biden og regjeringen vil vise at de slår ned på brudd på menneske­rettighetene.

– Dette er en måte for USA å demonstrere sitt ståsted når det gjelder vold mot sivile og folkerettighetsbrudd som de må stå opp mot. Men dette er veldig sensitivt fordi de innfører sanksjoner mot borgerne til en stat de er alliert med, sier Saiz og fortsetter:

– For å få til denne balansekunsten og beholde de diplomatiske båndene til Israel, må de myke opp hvor hardt sanksjonene rammer.

Interessert i utenrikssaker? Hør utenriksredaksjonens ferske podkast: