Ventet 18 måneder på penger etter konkurs – svenskene får det i løpet av ti dager

– Det er sjokkerende. De kan ikke fortsette å holde på sånn, sier Joakim Hove.

Etter at arbeidsplassen hans, Pdl Norway, gikk konkurs tok det halvannet før han fikk lønn og feriepenger.

– Pengene har tapt seg med 10 prosent på grunn av inflasjon. Jeg måtte kutte ferier og prioritere den nye jobben over familie, sier Hove.

I fjor skrev NRK flere saker om lønnsgarantifondet til Nav.

Dette er penger du har rett på etter at bedriften du arbeider i har gått konkurs.

Garantien er at du skal få pengene som ikke har blitt utbetalt - inn på konto. Det kan være tapt månedslønn og feriepenger du ikke har fått.

Men for mange tar det tid. Nav sier til NRK at saksbehandlingstiden nå er på opp til 15 måneder.

Har tatt flere grep

Flere har tatt kontakt med NRK etter at problematikken ble løftet fram. Mange forteller at de har ventet godt over ett år på pengene.

På grunn av kritikk har Nav og regjeringen iverksatt flere tiltak:

• Søknader behandles nå i rekkefølge etter når de kom inn, ikke etter hvor «kompliserte» de er.
• Feriepenger fra året før konkursen skal prioriteres og behandles innen to måneder, med visse unntak.
• Det er ansatt nye saksbehandlere og brukt overtid.
• Regjeringen har foreslått 100 millioner ekstra til Nav i 2025.

Men resultatene lar vente på seg.

– Tiltakene har foreløpig ikke hatt effekt på saksbehandlingstidene, men de har heller ikke fått spesielt mye tid til å virke. Vi vil følge med på utviklingen om det er behov for å gjøre mer, sier statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø (Ap).

Camilla Toll er avdelingsdirektør i Nav arbeid og ytelser. Hun sier den lange saksbehandlingstiden blant annet skyldes en økning i antall konkurser.

– Vi har stor forståelse for at det er krevende å måtte vente lenge på pengene fra lønnsgarantien, og vi beklager at saksbehandlingstiden er lang, sier hun.

• Regjeringen har bedt Nav om å redusere saksbehandlingstidene. – Nav må vurdere om, og eventuelt hvor raskt, det er mulig å gjøre endringer.

Store forskjeller mellom Norge og Sverige

I Norge er det bostyreren som samler inn dokumentasjon og sender en anbefaling til Nav om hvor mye hver ansatt skal få i lønnsgaranti.

Det er likevel Nav som gjør den endelige vurderingen og tar avgjørelsen. Det betyr at Nav kan justere eller avslå krav, selv om bostyreren har anbefalt at beløpet skal utbetales.

Saksbehandlingen er manuell, og det kan gå mange måneder før pengene kommer.

I Sverige fungerer lønnsgarantien helt annerledes:

• Der er det bostyreren som avgjør hvor mye den ansatte skal få.
• Skatteverket betaler ut pengene, som oftest innen ti dager.
• Sverige har nylig automatisert store deler av utbetalingsprosessen.

– Vi har utviklet fire digitale tjenester og et nytt saksbehandlingsverktøy, sier talsperson Helena Jangel Stridh i Skatteverket.

Målet med systemet er mer kontroll; i tillegg gjør automatiseringen prosessen raskere for de fleste.

– Den økte automatiseringen vil sannsynligvis føre til kortere behandlingstid, sier talspersonen.

Altså: Det vil trolig bli enda mindre ventetid i Sverige enn de ti dagene det tar nå.

Ikke rosenrødt i Sverige

Men systemet i Sverige har ikke vært feilfritt.

Skatteverket har i år overtatt utbetalingsordningen fra Länsstyrelsen. Årsaken er at Sverige har hatt problemer med at folk som ikke skulle ha - har fått utbetalt lønnsgaranti (ekstern lenke).

Riksrevisjonen i Sverige antar at mellom 100 og 150 millioner årlig er feilaktig utbetalt. Skatteverket har nå overtatt jobben for å hindre feilaktige utbetalinger.

– Vi har innført et nytt kontrollsteg, sier Stridh i Skatteverket.

Mener systemet i Norge er uholdbart

Stortingsrepresentant Aleksander Stokkebø (H) sier de kommer til å se nærmere på suksessene og utfordringene svenskene opplever med sin modell.

– Nå er det på tide at også Støre-regjeringen våkner opp av dvalen og gjør grep for å gi de konkursrammede raskere svar, sier Stokkebø.

Han mener at hver stein må snus for å se om regelverk eller praksis kan forenkles.

– Deretter bør man vurdere om ikke de mest åpenbare kravene kan automatiseres og digitaliseres. Saksbehandlerne bør få konsentrere seg om de mer komplekse sakene, sier politikeren.

Systemet i dag mener han er uholdbart når bedrifter går konkurs.

– Plutselig er det ingen som betaler lønnen lenger, mens regningene fortsetter å strømme på. Da er det viktig at vi som fellesskap stiller opp, og at vi stiller opp når det smeller, ikke etter halvannet år.

Arbeids- og inkluderingsdepartement skriver til NRK:

«Vi er kjent med at Sverige nylig har endret sitt system for lønnsgaranti-utbetalinger. Det er ikke planer om å gjøre de samme endringene i Norge».