Velgerne ser ikke et samlet og tydelig styringsalternativ

Høyre opplever nå krisemålinger, og mange mener partiet har sittet stille i båten altfor lenge uten å selv komme opp med hva de egentlig vil med Norge.

Velgerne ser ikke et samlet og tydelig styringsalternativ hos de 4 borgerlige partiene, selv om det ikke mangler saker å ta tak i.

Omkring 65% av alle voksne lever direkte eller indirekte av offentlige midler, skattetrykket er i verdenstoppen til tross for at det skal brukes 542 milliarder oljekroner i offentlig sektor i 2025, og offentlige tjenester ikke er i toppskiktet og produseres ineffektivt i forhold til mange andre land. Gründere som skaper fremtidens arbeidsplasser rømmer landet, og folk flest har vansker for å få pengene til å strekke til i det daglige med prisgalopp og høye renter.

Dette gir borgerlig side en gyllen mulighet til å kommunisere klart og tydelig en annen kurs og alternative løsninger for å bygge en trygg og effektiv velferdsstat med lav arbeidsledighet. Borgerlig side må da kommunisere et annet verdisyn og andre visjoner som ikke bare handler om å forvalte og fordele, men å utvikle, forbedre og modernisere velferdsstaten.

Det er særlig tre områder innen politikken hvor det bør være mulig for høyresiden å kommunisere et tydelig alternativ. Det første omhandler offentlige tjenester som det er forståelse for at må være tilgjengelig for alle og ha en langsiktig finansiering. Men de må ikke nødvendigvis produseres av det offentlige. Høyresiden tror tradisjonelt at bruk av markedsmekanismer gir bedre ressursutnyttelse enn offentlig tjenesteproduksjon.

Mange land i mellomeuropa har et bedre og mer kostnadseffektivt helsevesen, ingen helsekøer og et godt sikkerhetsnett form av i form av ulike sosialforsikringer, mens Norge tviholder på den aldrende Folketrygdordningen. Frykt for helprivate ordninger som i USA hvor mange faller utenfor, skremmer høyresiden fra å se til løsninger som simulerer et marked og gir langt bedre ressursutnyttelse, effektivitet og ofte bedre kvalitet.

Det andre området hvor høyresiden kan selge andre løsninger er innen klima, miljø og bærekraft. Ca. 80% av nordmenn anerkjenner at klimaendringer skjer og har negative konsekvenser, ifølge Cicero. Også nedbygging av natur og naturmangfold er noe som bekymrer mange.

Venstresiden og dagens regjering har stor tro på at staten skal subsidiere det grønne skiftet og plukke fremtidens bærekraftige vinnerbedrifter ved å investere i disse. Høyresiden kunne sørget for å innføre mekanismer hvor forurenser betaler de reelle kostnadene for utslipp. Da ville markedsmekanismene sørge for at produksjon og forbruk automatisk dreies mot mer bærekraftige alternativer. Andre skatter som merverdiavgift og formueskatt kunne da blitt fjernet helt, og samlet skattetrykk gått ned, noe som ville stimulert gründertalenter.

Det tredje området går på troen på enkeltmennesket eller staten. Den borgerlige siden har større tro på at enkeltmennesket kan ta vare på seg selv dersom de får nok handlefrihet og må ta ansvar for sine handlinger. Det betyr at de aller fleste som er arbeidsføre ikke trenger massive støtteordninger eller inngripen fra staten dersom en større andel av inntektene kan beholdes. Omfordeling skaper også et effektivitetstap, og disse midlene kunne heller vært brukt på de som har relle behov for omsorgstjenester fra det offentlige.

Høyresiden kunne også fokusert på den store kraften i frivillighet og private initiativer som et alternativ til offentlig finansierte tjenester. Ofte er enkeltmenneskers initiativ, pågangsmot, verdier og evne til å få ting til å skje raskt og med gode resultater et bedre alternativ enn lange og kostbare offentlige prosesser.

Skal høyresiden klare å vinne Stortingsvalget den 8. september må de samle seg om en felles kommunikasjon på et annet verdisyn og konkrete alternative løsninger for å videreutvikle det norske velferdssamfunnet. Bare ved å fremstå sterke og samlet med et felles prosjekt vil de fire borgerlige partiene kunne hente tilbake velgere fra venstresiden og oppnå et flertall på Stortinget. Norge har gått i luksusfellen ved å gjøre oss for avhengige av oljepengene. De fleste av oss ser at dagens politikk ikke er bærekraftig og savner derfor et klart alternativ til dagens regjering.