Velferdstjenester er ikke en hvilken som helst vare, Aftenposten

For SV går ideologi foran barn, skrev Aftenposten på lederplass. SV-leder Kirsti Bergstø svarer. Foto: Siv Dolmen

De skal være tilgjengelige og tilpasset etter behov – ikke etter kjøpekraft.

Aftenposten uttrykker på lederplass bekymring for mulighetene til kommersiell profitt i offentlig finansierte velferdstjenester. Det er selvsagt en vanskelig posisjon å forsvare åpent. Så får man heller ta en omvei via å stemple kritikk av konkrete og systematiske problemer med kommersiell logikk i velferdstjenester som «ideologi».

Velferdstjenester er ikke en hvilken som helst vare, det er noe mer og noe annet. De skal være tilgjengelige og tilpasset etter behov – ikke etter kjøpekraft.

Komplekse behov

I helsevesenet, eldreomsorgen, barnehagene eller barnevernet skal vi behandles som noe mer enn forbrukere: Vi er samfunnsborgere med komplekse behov i ulike faser av livet. I et velfungerende velferdssamfunn sørger vi for å stille opp for hverandre med det vi som fellesskap kan bidra med.

Aftenposten unngår å nærme seg kjernen i dette samfunnsproblemet. Kommersiell logikk – ønsket om å maksimere profitt basert på den tjenesten man tilbyr – kommer uunngåelig i konflikt med logikken om organisering og prioritering etter behov.

Aftenposten unngår også å ta opp den avgjørende forskjellen mellom private ideelle aktører og private kommersielle aktører. Innen reelt eksisterende velferdstjenester er dette essensielt. Det er viktig å ønske velkommen kunnskap, perspektiver og engasjement som finnes i ideell sektor. Vi vet fra mange sektorer at det ofte er nettopp de ideelle aktørene som presses ut av de kommersielle.

Et samfunn preget av omtanke

Avkommersialiseringsutvalget ser grundig og konkret på nettopp disse prosessene. Det er derfor ikke overraskende at Aftenposten, ut fra sitt ideologiske ståsted, stiller seg negativ til den kunnskapsbaserte tilnærmingen SV har kjempet for politisk – og som også gjenspeiles i utvalgets arbeid og forslag.

Det finnes en sterkt og godt forankret støtte i Norge for gode velferdstjenester, der felles ressurser brukes til det de er ment for. Vi har et ansvar for å utvikle konkret politikk som forsvarer og styrker disse tjenestene.

Utgangspunktet kan ikke være hvordan vi beskytter dagens kommersielle aktører, men hva vi som samfunn ønsker å gjøre for at innbyggerne – ikke minst barna – skal ha det godt. Ikke fordi de er kunder som gjør gode kjøp, men fordi de er samfunnsborgere med rettigheter.

Og fordi vi ønsker et samfunn som preges av omtanke – for hverandre og for våre felles ressurser.