En rekke nye lover og regler trer i kraft 1. juli. Her er oversikten.

En rekke nye lover og regler trer i kraft 1. juli. Her får du oversikten.

En rekke nye lover gjelder fra 1. juli. Foto: Frank May, NTB / Dado Ruvic, Reuters / Gorm Kallestad, NTB

Får du tannverk etter 1. juli og er mellom 25 og 28 år? Da har du flaks. På en måte.

Fra og med denne datoen utvides ordningen for offentlig tannhelsehjelp: Nå får også 25- til 28-åringer rett til støtte ved nødvendig behandling. Du må fortsatt betale 25 prosent i egenandel, men ordningen har frem til nå kun omfattet 19–24-åringer.

Samtidig skjerpes kravene til private helseaktører. Nå må flere søke godkjenning for å tilby helsetjenester, og betegnelser som «Legevakt» og «Sykehus» kan ikke lenger brukes fritt. Målet er å beskytte pasienter mot villedende markedsføring og sikre at det offentlige helsevesenet ikke tappes for kompetanse.

Strammer grepet om krypto og skjult eierskap

Fra 1. juli trer en rekke nye regler i kraft som skal gjøre det vanskeligere å skjule eierskap, unndra skatt og drive med økonomisk kriminalitet:

• Strengere hvitvaskingsregler for krypto: Tjenester som kryptobørser og «lommebokleverandører» har allerede vært underlagt hvitvaskingsloven, men nå skjerpes kravene til kundekontroll, risikovurdering og rapportering ytterligere.
• Ny lov om kryptoeiendeler: Et nytt regelverk trer i kraft og gir helhetlig regulering av kryptomarkedet i tråd med EUs MiCA-forordning.
• Åpenhet om eierskap: Alle selskaper, stiftelser og juridiske enheter må registrere sine reelle rettighetshavere i et nytt register hos Brønnøysundregistrene innen 31. juli.
• Tvangsmulkt ved brudd: Virksomheter som ikke registrerer, eller oppgir feil informasjon, risikerer dagbøter inntil plikten er oppfylt.

Fra 1. juli og utover trer en rekke nye regler i kraft som skal gjøre det vanskeligere å skjule eierskap, unndra skatt og drive med økonomisk kriminalitet. Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB

I tillegg skjerpes krav til eiendomsmeglere.

Endringer i eiendomsmeglingsloven betyr at hemmelige bud forbys, slik E24 har omtalt tidligere og Finanstilsynet får nye verktøy til å håndheve regelverket. Meglere får også strengere krav, for å sikre ryddighet i boligmarkedet.

Ny skolehverdag og mer kontroll med barnehager

Selv om flere av lovene i utdanningssektoren først trer i kraft 1. august, er det verdt å merke seg hva som er på vei:

• Lærere får nå lov til å gripe fysisk inn hvis elever forstyrrer undervisningen eller krenker medelever – for eksempel ved filming, skjellsord eller truende oppførsel.
• Fraværsgrensen i videregående skole beholdes, men elever kan bruke egenmelding for inntil ti prosent av timene – noe som ligner mer på slik det er i arbeidslivet.
• Barnehageloven endres, med nye regler om tilskudd, kommunale forskrifter om åpningstid og krav til private barnehagers pengebruk. Kravene til hvordan private barnehager kan bruke offentlige tilskudd og foreldrebetaling strammes inn, og det blir tydeligere hva pengene faktisk skal gå til. Målet er å sikre at midlene kommer barna til gode – ikke tas ut som profitt.

Over 200 personer har tjent mer enn to millioner på barnehagesalg. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Utdanningsnytt og E24 har undersøkt norske barnehagesalg i perioden 2007 til 2023. Kartleggingen viser blant annet at:

• Over 200 personer har tjent mer enn to millioner på barnehagesalg
• Over 70 personer har tjent mer enn 10 millioner kroner på salgene
• Til sammen er fortjenesten på over 4 milliarder kroner

Ellers blir nå idretten tryggere for barn og unge.

En ny lov gir Norges idrettsforbund og andre organisasjoner mulighet til å behandle personopplysninger for å forebygge og avdekke seksuelle overgrep, trakassering og vold. Målet er en tryggere arena for barn og unge i norsk idrett.

Ny abortlov på plass

Allerede fra 1. juni gjelder nå den nye abortloven i Norge. Den mest omfattende endringen er at kvinner nå selv kan bestemme om de vil ta abort frem til utgangen av uke 18 i svangerskapet – en utvidelse fra den tidligere grensen på uke 12.

Samtidig innføres det rett til to gratis oppfølgingssamtaler etter abort – hos fastlege, helsestasjon eller i spesialisthelsetjenesten. Endringen skal styrke både den fysiske og psykiske oppfølgingen etter inngrepet, og bidra til bedre ivaretakelse av den enkelte.

Fra 1. juni gjelder nå den nye abortloven i Norge. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Stopp for anonyme pengegaver til politiske partier

Det blir også endringer av partiloven som vil forby anonyme pengegaver.

Frem til nå har partier kunnet ta imot store pengegaver via mellomledd uten at giverne blir kjent. Et eksempel er Aksjon for borgerlig valgseier, som har gitt Frp flere millioner kroner i år. Gaven er registrert, men hvem som egentlig står bak pengene, er ukjent. Derfor har de andre borgerlige partier takket nei til støtte fra organisasjonen.

Nå blir det forbudt for politiske partier å ta imot anonyme gaver, samt støtte fra utlandet eller offentlige virksomheter. Alle bidrag må dokumenteres, og større gaver må rapporteres.

Målet er at du får bedre innsyn i hvem som finansierer politikken – og økt tillit til at beslutninger ikke påvirkes av skjulte bidragsytere.

Nå blir det stopp for anonyme pengegaver til politiske partier. Her er Høyres Erna Solberg og Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre i Stortinget. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Forenklet solkraft og raskere strøm

I en annen del av lovpakken kommer det gode nyheter for både klima og småbedrifter:

• Små solkraftanlegg (under 10 MW) slipper konsesjonsplikt fra NVE. Nå holder det at kommunen godkjenner etter plan- og bygningsloven.
• Nettselskapene må reservere strømkapasitet til husholdninger og små aktører – slik at ikke industriaktører tar hele nettet.

I tillegg må strømleverandører bruke sikker elektronisk ID og dokumentere kundens samtykke før avtaleinngåelse.