Varsler Rødt-opprør: Vil trekke partiet ut av forsvarsavtale

4 hours ago 5



Motstand mot et USA-dominert Nato har alltid vært selve DNA-et i Rødt. Men nå er en rekke partifolk bekymret:

At Rødt i fjor vår inngikk en forsvarsavtale med alle de andre partiene på Stortinget, knytter Norge for tett opp mot Nato og USA, mener kritikerne.

Joakim Møllersen i Rødts sentralstyre er krystallklar i sin oppfordring før helgens landsmøte på Sundvolden utenfor Oslo.

Vi ønsker at Rødt skal trekke sin tilslutning til forsvarsforliket, sier han til NRK.

Dette blir en stor sak på landsmøtet, og du kan godt kalle det et opprør, legger han til.

 Carina Johansen / NTB

KRITISK: Sentralstyremedlem Joakim Møllersen i Rødt.

Foto: Carina Johansen / NTB

– Mot Rødts politikk

Møllersen mener Rødt gjennom forliket knytter seg altfor tett opp til forpliktelsene i langtidsplanen for Forsvaret.

Langtidsplanen for Forsvaret er styrking av Nato-forsvaret. Det norske militærvesenet skal integreres i Nato. Det skal være flere Nato-soldater i Norge. Det skal være flere norske soldater i utlandet på Nato-oppdrag, sier Møllersen.

Det er grunnleggende imot Rødts politikk. Vi er jo motstandere av Nato, sier han.

Langtidsplanen er et overordnet dokument som staker ut kursen for Forsvaret de neste tolv årene. Det er satt av over 600 milliarder kroner til å oppfylle forsvarsplanen i perioden.

I Rødt vil nå partifolk fra Oslo, Akershus og Rød Ungdom på landsmøtet til helga kreve at Rødt må ut av forsvarsavtalen. Rødt må si nei til militær opprustning og en styrking av Norges bånd til Nato, krever de.

Hvis man opprettholder støtten til langtidsplanen, vil det være en sterk høyredreining av forsvarspolitikken, sier Møllersen.

Forslagene om å trekke Rødt ut av forsvarsforliket er avvist av komiteen som har jobbet med et nytt valgprogram for perioden 2025–2029. Men en rekke forslag vil bli opprettholdt og blir dermed behandlet i landsmøtesalen.

Det gjelder blant annet et forslag fra Rødt Oslo om at Rødt må «trekke støtten til et forsvarsforlik som binder partiet til å støtte ekstrabevilgninger på 611 mrd. til «forsvaret» de nærmeste 12 årene og knytter det norske militærvesenet tett opp til Natos og USAs strategi».

– Misforstår

Ulike syn på forsvars- og sikkerhetspolitikk er ikke noe nytt i Rødt. Først etter lange runder internt gikk partiet inn for våpenstøtte til Ukraina for to år siden.

Det er stortingspolitiker Mimir Kristiansson som har ledet arbeidet med politikken Rødt skal gå til valg på til høsten, som landsmøtet nå skal ta stilling til.

Han mener kritikken mot forsvarsforliket beror på en misforståelse.

Jeg mener at det forsvarsforliket som er inngått, er helt i tråd med det gjeldende programmet til Rødt, og det er helt i tråd med det en enstemmig programkomité vil, sier Kristjansson til NRK.

Mímir Kristjánsson (R) under trontaledebatten på Stortinget.

RIKTIG: Mimir Kristjansson forsvarer at Rødt ble med på et forsvarsforlik i Stortinget i fjor vår.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Ønsket om å bygge opp et sterkt nasjonalt forsvar og sånn sett gjøre Norge mindre avhengig av Nato og USA, er årsaken til at Rødt ble med på avtalen, sier han.

Det er forsvarsforliket vi har stilt oss bak, ikke langtidsplanen fra A til Å, sier Kristjansson.

De som fremmer disse forslagene, er de som i mine øyne står for det som ville vært et tydelig linjeskifte bort fra det som har vært Rødts forsvarspolitikk i alle år.

Publisert 25.02.2025, kl. 07.01

Read Entire Article