Vårens eksamener: – Sjanseløse mot KI-juks

Når tusenvis av studenter i disse dager stålsetter seg for vårens eksamensinnspurt, foregår det et usynlig kappløp i kulissene.

På den ene siden finner vi studenter bevæpnet med stadig mer sofistikert kunstig intelligens. På den andre siden, sensorer som skal forsøke å vokte den akademiske integriteten.

– Det er en kamp der sensorene i realiteten er sjanseløse, sier Morten Goodwin.

Han er professor i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder (UiA) og regnes som en av landets tyngste autoriteter på feltet.

Nå advarer han om en universitetssektor som forsøker å demme opp for en digital tsunami med utdaterte verktøy.

– Det finnes ingen gode, hemmelige verktøy blant sensorene til å avdekke juks, slår Goodwin fast overfor NRK.

Studentene spår papirets retur

På Campus Grimstad går startskuddet for hundrevis av eksamener neste uke. Studentene vi snakker med godt kjent med problematikken.

Josephine Egeland Bech bekrefter at KI-bruk er svært vanlig på hjemmeeksamener, og hun bruker det selv.

Hun trekker likevel en skarp grense for egen del.

– Det er mer til forståelse av oppgaven, hvordan man skal skrive den og oppbyggingen, men ikke nødvendigvis til svar på oppgaven, sier Bech.

Medstudent Bjørn Sødal tror at sensorenes maktesløshet kan tvinge frem eksamens-endringer for universitetene.

– Fremtida blir vel kanskje at vi går tilbake til vanlige fysiske, skriftlige prøver. Gå vekk fra elektronikk, rett og slett, sier Sødal, og legger til at han personlig håper på en slik løsning for å sikre rettferdige karakterer basert på studentenes egne tanker.

Alexander Olsen, som studerer til å bli dataingeniør, advarer imidlertid mot å skru tiden tilbake til penn og papir.

For ham er teknologien kommet for å bli.

– Det er jo fremtiden å bruke KI. Det å la være å bruke det, vil nok være feil, argumenterer Olsen.

Paradokset i statistikken

For å forstå dybden i problemet, må vi se på tallene som tilsynelatende forteller en annen historie.

I fjor ble 116 studenter felt for KI-juks, følge nettavisa Khrono.

– Hvis sensorene mangler gode verktøy, hvorfor blir da mange tatt?

– Hvis man er lite trent på å bruke KI, kan man gjøre tabber som gjør det lett å avdekke juks, sier Goodwin.

Han mener de som går inn i eksamensperioden med en dypere teknologisk forståelse, vet nøyaktig hvordan de visker ut sporene etter juks.

– De finjusterer tekstene, ber algoritmene skrive med menneskelige ufullkommenheter, og tilpasser teksten sin egen stil.

De som derimot havner i jukse-statistikken, er ofte de som ukritisk klipper og limer – og glemmer å fjerne tekstlinjer der maskinen minner om at den nettopp er en maskin.

Krever nytenkning

Goodwin balanserer til daglig rollen som forsker, forfatter og regjeringsoppnevnt medlem i Teknologirådet.

For ham handler ikke KI om en trussel mot eksamenskarakterer, Selv om han sier rett ut at mange nå jukser, særlig på hjemmeeksamener.

– Utviklingen i kunstig intelligens går lynende raskt. Det er åpenbart at flere og flere bruker kunstig intelligens på feil måte og jukser. Og det er også veldig klart at det er store mørketall her.